Regi: Hannah Karine Giske ǀ Manus: Hannah Karine Giske ǀ Med: Maiken Rye, Lasse Valdal ǀ Prod: Hannah Karine Giske 2025 ǀ 10 min.

Et tilbakevendende tema i både fiksjons- og dokumentarfilmene på Kortfilmfestivalen de siste årene har vært overgrep, anklager om overgrep og konsekvensene det bringer med seg. Det er et fruktbart landskap å lage film i, for gråsonene er mange, situasjonsoppfatninger er ulike og svært mye står på spill for alle parter. I Noe som kan straffes blir vi tatt med på en harmdirrende og hudløs ferd gjennom etterdønningene av overgrep. Historien er regissør Hannah Karine Giskes egen.

Filmen er dypt emosjonell og personlig. I sentrum står en rekonstruert, konfronterende samtale mellom henne og en voldelig ekskjæreste. Giske holder fokus nådeløst rettet mot seg selv, og de komplekse psykologiske konsekvensene overgrepsofre må håndtere. Hvordan en overgripers makt kan fortone seg som svart magi, hvordan deres ofre vil gjøre seg små og forsvinne, og om hvordan det å gjenvinne kontrollen er nøkkelen til å slippe frykten. Filmen er en konfrontasjon av Giskes overgriper, og drives av sinne og behov for rettferdighet.

Thor Aarrestads kamera ligger tett på Giske store deler av filmen, og forsterker det svært intime aspektet. Dette underbygges av Marius Ytterdals ypperlige lyddesign som holder henne tett inntil ørene våre. Filmen begynner med en nesten utålelig nær hvisking, og setter et godt anslag for hva som kommer.

Formen er eklektisk, den spenner over flere rekonstruksjoner, iscenesettelser med skuespillere, dagbokoppføringer som voiceover og tekstplakater med faktaopplysninger. Tidvis er det både voice og tekst, som gjør det utfordrende å følge med på begge deler. Noen iscenesettelser er så bokstavelige at det blir for mye informasjon på en gang, det historiemettede filmspråket gir ikke nok luft til å reflektere over de dirrende ordene. Giskes perspektiv har en så rå nerve, at filmen kunne turt å lene seg mer på teksten. Det er denne råskapen som gjør filmen til et forfriskende uredd blikk inn i mørket.

Kari Nøst Hegseth