Nåde
Regi, manus: Hedda Mjøen | Med: Gine Cornelia Pedersen, Eivin Nilsen Salthe | Prod: Oda Kruse, Stian Skjelstad | 2025 | 27 min.
Hvem er vi når vennene våre gjør noe utilgivelig? Det tegner seg et tema om samtykke og voldtekt i mange av filmene i årets kortfilmprogram, og dette er utvilsomt den beste. Den vant også den gjeveste prisen på festivalen – Gullstolen.
I Nåde møter vi en knallsterk Gine Cornelia Pedersen i hovedrollen, som mange kanskje husker som Nenne fra Unge lovende. Hun møter en gammel venn på polet som hun har unngått litt i småbarnståken. Han står anklaget i en alvorlig og veldig offentlig voldtektssak. Det er åpenbart at de en gang har vært svært nære venner, og hun sliter med å navigere i hvordan man forholder seg til anklager som ikke er blitt en juridisk dom, blikket fra andre på vennskapet deres og solidariteten med andre kvinner.
Dette blir satt særlig på spissen i en konflikt med venninnene hennes, i det som skulle være cava-infisert badstukos. De mener det burde være enkelt å skjære ham ut av livet sitt i solidaritet med kvinnene som har anklaget ham. Paradoksalt nok har alle har vært på fester hos ham, men ingen av dem har sett noen ting skje. Det minner jo unektelig om lignende saker fra mediebildet, og det er tydelig at filmen utspiller seg omkring kulturbransjen.
Filmen er formidabelt spilt av Pedersen og Eivin Nilsen Salthe, men en annen fremtredende kvalitet er foto av Alvilde Naterstad. Når hovedkarakteren møter vennen på polet benyttes så lav dybdeskarphet at bakgrunnen forsvinner helt. Når hun skal hilse på ham, vise omsorg, gi en klem selv under offentlighetens dømmende øyne, så kan hun glemme alt rundt seg. Selv om det er nettopp alt rundt som forstyrrer vennskapet. Når alt omkring stilles skarpt igjen, blir den interne konflikten veldig vanskelig. Utstøtelse er jo som kjent svært smittsomt.
Høfligheten er en nådeløs tyrann og det er vanskelig, ja, nesten umulig å vike fra protokoll når den krever et hei tilbake, et svar på en melding, en telefonsamtale, en klem, en middagsinvitasjon.
Det er utrolig godt gjort av en så kort film å gi oss innblikk i en bakkatalog av minner – glimt av flere års vennskap. Nåde er en film som klarer å formidle en verden og en konflikt med flere lag på svært kort tid. Det er en fortelling som er mer enn interessant nok til å kunne strekke seg til spillefilmlengde, men på mange måter er 27 minutter helt perfekt. Ingenting blir løst, karakteren oppnår ikke sinnsro eller avklaring, men vi føler at vi får se det som er viktig – vi har sett hvem de er.
Vinner av Gullstolen
Ida Cathrine Holme Nielsen
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel
Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream
På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap
På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag
Fra arkivet

Norsk kort 2010
Z #3 2010: Z har vært i Grimstad og anmeldt alle kortfilmene i det norske kortfilmprogrammet. | kun utdrag

Kunnskapens voktere – filmarkivene og filmforskerne
Z #2 2006: Norsk film har opplevd store framganger i de siste årene. Publikumstallene har riktignok variert, [...] | kun utdrag

Inn i sin tid – Norsk dokumentarfilm anno 2015
Z #3 2015: Gunnar Iversen har siden 2001 skrevet for Z om dokumentarfilmprogrammene ved Kortfilmfestivalen i Grimstad. Her ser han på årets trender. | kun utdrag