Stedet der Trump vil bygge muren har et eget liv

Noen ganger kan film komme med helt andre bidrag i en samfunnsdebatt enn det andre uttrykksmidler makter. Jeg tror vi har et eksempel på det i den filmen jeg skal presentere her.
På årets South by South West-festival (SXSW) hadde dokumentaren The River and the Wall verdenspremiere. Den er laget av Ben Masters, og den er hans første film som regissør. Filmen ble tildelt «The Louis Black «Lone Star» award».
Vi kjenner godt diskusjonen om USAs sørgrense. Den er blitt en av de heteste politiske diskusjonene de siste årene. Grunnen er først og fremst at president Donald Trump har lagt hele sin politiske prestisje i å få bygget en mur på grensen mellom USA og Mexico. I skrivende stund har han tatt avgjørelsen om nasjonal krisetilstand i USA for å kunne hente midler til å bygge muren utenfor vanlige budsjettkanaler. Muren skal hindre ulovlig innvandring fra sør. Sett fra Norge blir denne diskusjonen antagelig oppfattet først og fremst som en grunnleggende manifestasjon av hovedskillelinjene i amerikansk politikk. Det er stort sett enighet om at det er viktig med grensekontroll, men de store aktørene er uenige om virkemidlene. Og så har vi presidenten selv da. For ham er saken en ideologisk gullgruve. I lys av muren kan han produsere og reprodusere en hel rekke av sine ideer. De samler seg alle i hans sentrale fordring: «Make America Great Again». For å styrke denne fordringen har han funnet det nødvendig å fortelle at meksikanerne bringer med seg dårlige holdninger og narkotika. Derfor vil han utestenge dem.

Regissør Ben Masters har en annen vinkling på saken. Han er texaner og presenterer seg selv som forfatter, fotograf og filmskaper – med en universitetsutdanning om villmarksliv. I filmen legger han ut på en to og en halv måneders reise sammen med fire venner og medarbeidere.
Teamet ville kartlegge de aktuelle grenseområdene ved hjelp av kamera. Grensen mellom USA og Mexico strekker seg fra Stillehavet til Gulfen. Den østlige delen, som utgjør omtrent to tredeler, følger det sørligste løpet av elva Rio Grande (som har navnet Rio Bravo på meksikansk side).
Reisen gikk fra El Paso til Gulfkysten. Dette er grensen mellom staten Texas og Mexico. En strekning på 1900 kilometer. Den ble tilbakelagt til fots, på hesteryggen og i kano.
«The River and The Wall» er en politisk film, i alle fall hvis man ønsker å se den som det. Men den kan også betraktes som en film om natur og mennesker – og om hvordan mennesker lever i naturen. Det er kanskje nettopp dette som er dens styrke, at den kombinerer et politisk, et økologisk og et humanistisk blikk.

I løpet av reisen til de fem blir vi også kjent med dem. De viser fram sine opplevelser, forteller om sin bakgrunn, og viser fram noen av tabbene underveis med mye latter. Dette er gode grep for å få oss seere med på reisen. Vi tviler ikke på deres motivasjon.
Grepet med å fortelle om elven som utgjør grensen er kreativt og svært godt plassert i tiden. Masters sier selv at da filmen ble planlagt var ikke debatten om grensemuren kommet skikkelig i gang ennå. Men det har den altså, i ettertid. Det kreative grepet – slik vi nå til fulle kan anerkjenne det i lys av dagens situasjon i USA – handler først og fremst om at Masters går inn i diskusjonen fra en helt annen vinkel og med et helt annet vokabular enn vi har sett i den politiske debatten. Filmen forteller om elven og livet langs den. Men den skaper også en fortelling om en region som er uendelig mye rikere enn det vi er blitt til del tidligere. Som en av dem sier: “There is a bigger issue than the actual crossing into the country”.
Det vi aller tydeligst får innblikk i i denne filmen er det livet som leves langs Rio Grande. Vi møter ranch-eiere og fiskere, og andre som har sitt bosted med elven som nærmeste nabo i sør. Og vi blir kjente med et rikt dyreliv som bruker begge sider av elva som sitt område. Biologen på ekspedisjonen uttrykker sterk bekymring for mange av artene – fra sommerfugler til bjørner – dersom muren bygges i dette subtropiske habitatet. Naturen er vill og vakker, og byr på «alt» fra snø og fjell til lavland og et varmere klima. Vi er med på padling gjennom fantastiske fjellandskap. Vi får et blikk på hvor malplassert en grensemur på kanskje 10-15 meters høyde vil være. På deler av strekningen er muren planlagt bygget flere kilometer nord for elveløpet, og vil derfor stenge bønder ute fra egen jord.

Vi blir også vist de mange strekningene som allerede har et grensegjerde. Det er de strekningene der det er enklere å krysse grensen ulovlig enn de mer øde strekningene. De resterende delene patruljeres jevnlig av grensepoliti.
Alle vi møter underveis er skeptiske til muren, enten de lever av jorda, bor i byene langs elva eller arbeider med grensekontroll. De tror ikke den vil løse problemet med ulovlig innvandring. For mange av dem er også inngrepet i naturen et like viktig argument.
Et annet moment i filmen er at to av de fem ekspedisjonsdeltagerne selv er barn av illegale immigranter fra Sør-Amerika. Vi får et innblikk i deres livshistorier. Dermed tar filmen stilling for mennesker i nød, men uten å gi et entydig syn på hvordan grensekontrollen skal utøves.
Migration Policy Institute (migratonpolicy.org) oppga i 2016 at USA hadde ca. 11,3 millioner uregistrerte immigranter. Over halvparten av disse kom fra Mexico, mens ca. 15% kom fra Mellom-Amerika. Det skilles mellom de ulovlige immigrantene som krysser grensen uten papirer, og de som er kommet inn via turistvisum og lar være å reise ut når visumet går ut på dato. Den siste gruppa stiller sterkere i spørsmålet om oppholdstillatelse. Meksikanere og folk fra Mellom-Amerika er oftere i den første gruppa enn de som kommer fra andre deler av verden, og de utgjør også 91 % av dem som blir deportert.

I korte glimt i filmen møter vi de tidligere presidentene de siste femti årene, og de kommenterer alle på viktigheten av grensekontroll. De fokuserer på to problemer; ulovlig innvandring og narkotikasmugling. De har likevel ønsket å behandle grensekontrollen på andre måter enn dagens president. Texaneren og demokraten Beto O`Rourke, som nylig annonserte at han deltar i kampen om presidentembetet ved neste valg, er en av Masters støttespillere. Han deltar i filmen, og var tilstede på premieren. Vi aner konturene av en plan for hvordan diskusjonen om muren skal føres i tiden som kommer.
Jeg snakket med produsent Hillary Pierce på premierekvelden og spurte om de så for seg en distribusjon av filmen til Europa. Det kunne hun ikke svare på ennå. Teamet hadde knapt kommet seg ut av klipperommet, og hadde ferdigstilt filmen bare et par dager før premieren. Denne kvelden var hun mer opptatt av at filmen skulle settes opp på amerikanske kinoer så fort som mulig, slik at den kunne få nasjonal betydning. Kinopremieren er satt til 2. mai, og den skal settes opp på 250 kinoer over hele landet. Hun antydet at strømming er neste fase.
The River and The Wall er et partsinnlegg. For naturen og det lokale livet langs Rio Grande. Mot en mur som vil være svært dyr og lite effektiv. Filmen tar i bruk en rik og sammensatt fortellermåte. Det blir interessant å følge den på vei ut i den politiske debatten i USA, halvannet år før neste presidentvalg.
TweetRelatert

Citizen Iversen møter Nettie Wild – 22. rapport fra Ottawa
Blogg: En innføring til den kanadiske dokumentarfilmskaperen Nettie Wilds komplekse, poetiske og politisk engasjerte filmunivers.

Tilbake til Roger? Michael Moore og den politiske dokumentaren som mainstream Hollywood-film
Z #1 2008: Michael Moore har hatt en enorm betydning for dokumentarfilmen de siste tyve årene. På godt og ondt. Hans filmer har bidratt til en større anerkjennelse av genren, og fått dokumentarfilmene tilbake på kino igjen. Samtidig er metodene hans omdiskuterte, også blant hans meningsfeller. Artikkelen presenterer Moores filmer, og viser hvordan han i dag står ved et veiskille som trolig vil medføre annerledes filmer fra ham i framtiden. | kun utdrag

The Act of Killing: en kvalm frihet
Blogg: Frihet, frihet, for et ord. Vi vil alle ha frihet, vil vi ikke, men hva med friheten til å drepe?
Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet

Anne Gjelsviks evige øyeblikk
Z #4 2014: Filmanalyse er en akademisk disiplin, men professor Anne Gjelsvik ser likevel sin subjektive kunstopplevelse som en styrke i arbeidet. | kun utdrag

Tilbakeblikk på Chaplin
Z #1 1997: Walter Benjamins artikkel «Rückblick auf Chaplin» sto første gang på trykk i [...] | kun utdrag