Filmmoro på norsk

Norsk filmmoro, med filmer som Elling, Get Ready to be Boyzvoiced, Budbringeren og Eggs, feirer for tiden triumfer på kino, i videobutikkene og hos kritikerne. Slik har det ikke alltid vært. Norsk filmmoro har hatt en sentral posisjon hos publikum, slik nasjonal filmhumor gjerne har. Samtidig finnes en versjon av norsk filmmoro som en elendighetens historie. Komediegenren synliggjør skillet mellom høyt og lavt, mellom sofistikert humor, vidd og intelligent satire på den ene siden, og lavkomikk og plumpheter på den andre. Denne grove distinksjonen vil være en ledetråd i denne framstillingen av noen tendenser i den norske filmkomediens historie. Komedien er en mangfoldig genre, en av filmens store. Og selv med en begrenset produksjon som den norske, står vi overfor et betydelig antall filmer, ofte med flytende grenser mot andre genre.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2002 Bestill nummeret

Relatert

6 kortfilmskapere om norsk kortfilm

Av Ingrid Rommetveit

Z #3 2011: Z har spurt noen av de filmskaperne vi synes var de mest spennende i Grimstad i år om noen synspunkter på norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer. De utvalgte var Håkon Larssen, Jannicke Låker, Jakob Rørvik, Ingvild Søderlind, Kaveh Tehrani og Jørn Utkilen.

Norsk kortfilm – anmeldt

Av Jon Iversen, Atle Hunnes Isaksen, Dag Johan Haugerud, Ingrid Rommetveit, Helene Aalborg, Øystein Egge, Endre Eidsaa Larsen

Z #3 2014: Tradisjonen tro har Z-redaksjonen anmeldt alle norske kortfilmer fra årets kortfilmfestival i Grimstad. | kun utdrag

Norsk populærmusikk på film

Av Kjell Runar Jenssen

Z #1 2015: Populærmusikk kan ha en svært interessant symbiose med film, enten den er skrevet spesielt til den enkelte film, eller man inkluderer en tidligere skrevet melodi. Her er en liten gjennomgang av den norske filmhistorien og bruken av populærmusikk i den. | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

Av Ida Madsen Hestman

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag

Fra arkivet

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Av Nanette Nielsen

Z #2 2019: Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag