Perfect Days
Blogg: Veldig wendersk og veldig japansk: Ingrid Rommetveit ser nærmere på Wim Wenders sin nyeste film, der han lar oss se det hverdagslige med et helt nytt blikk.
Blogg: Veldig wendersk og veldig japansk: Ingrid Rommetveit ser nærmere på Wim Wenders sin nyeste film, der han lar oss se det hverdagslige med et helt nytt blikk.
_
Blogg: – Film har alltid vært essensielt i menneskehetens kriser, helt siden filmmediet ble oppfunnet, sier Wim Wenders. Som filmskapere er han en mester på karakterer som opplever ensomhet, isolasjon og kommunikasjonssvikt. Hvordan tror han pandemien vil sette spor når vi plutselig alle befinner oss i en Wenders-film?
_
Z #4 2019: Wim Wenders har en sentral plass i «New German Cinema» på 70-tallet, men jeg vil påstå at Himmelen over Berlin fra 1987 er den filmen som best oppsummerer Wenders’ entusiastiske forhold til filmkunsten og viljen til å skildre en samtid i Tyskland.
_
Z #4 2019: Bundesrepublik Deutschland (BRD) var en relativt ung stat da «Der Neue Deutsche Film» gjorde sitt inntog på 60-70-tallet. Det var drøyt 20 år siden andre verdenskrig tok slutt og en ny generasjon og et nytt samfunn hadde vokst fram, med et presserende behov for at dette også skulle speiles i samtidens filmer.
_
Z #4 2019: «Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen".
_
Z #4 2019: Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav.
_
Z #4 2019: Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit Temaredaktør for denne utgaven: Aleksander Huser
_
Z #2 2019: Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger.
_
Z #2 2019: Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit Temaredaktør for denne utgaven: Thor Joachim Haga
_
Z #4 2008: Det vi kaller virkelighet er en viss relasjon mellom de opplevelsene og de minnene som omgir oss samtidig.Marcel Proust
_
Z #2 2007: Veien har gjennom tiår fungert som selve symbolet på frihet og flukt. Stedet for de unges uansvarlige utforskning av mulige identiteter. Nå er noe nytt på gang i de amerikanske roadmoviene: De middelaldrende mennene har også lagt ut på veien. Hva har disse mennene der ute å gjøre?
_
Z #2 2005: Wim Wenders er den mest fremtredende tyske filmregissør av sin generasjon. Han begynte sin karriere på 1960-tallet og har jevnlig laget film i Tyskland, USA, og i andre land gjennom de siste 40 årene. Som en ledende skikkelse i tysk etterkrigsfilm har han også stadig stått fram med synspunkter på film og andre kulturelle fenomener. I dette essayet diskuterer Wenders Der Untergang, filmen om det tredje rikets siste dager
_
Z #2 1986: «Enhver har sin egen opfatning av virkeligheten (…) Man ser og man erfarer kjærligheten, ensomheten, lykken, melankolien og redselen. Kort sagt: Enhver ser livet på sin egen måte. Og enhver gjenkjenner den ofte komiske forskjellen mellom sine personlige erfaringer og de representasjoner som gjøres på film. Vi er blitt så vant til denne uoverenstemmelsen, at […]
_
Z #2 1988: Wim Wenders’ film Lidenskapens vinger er et vendepunkt i regissørens karriere. Wenders’ filmer har konsentrert seg om det søkende mennesket. Om de lange reisene uten mål. Nå er han i ferd med å finne et ståsted, både for seg selv og for menneskegheten. Med Berlin som mektig bakgrunn maner han frem barnet og engelen i […]
_
Z #1 1992: 15 år etter at idéen til Bis ans Ende der Welt ble unnfanget, nærmer filmen seg premiere på norske kinoer. Wim Wenders’ nye film har kostet mer enn alle hans tidligere til sammen. Men, regissøren hevder at filmen ikke er blitt et kommersielt kompromiss: «I denne filmen er egentlig alt eksperimentelt».
_
Z #2 1985: Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. Med førsteprisen på fjorårets Cannes-festival for filmen Paris, Texas har han også slått igjennom overfor det internasjonale massepublikum. Alt tar sin tid. I denne artikkelen ser Øivind Hanche litt nærmere på den historiske bakgrunnen for Wenders’ filmproduksjon og […]
_
Z #2 1987: Wim Wenders har i en årrekke markert seg som en personlig og original eksponent for den moderne tyske filmen. Nå er han igjen aktuell med Himmelen over Berlin som han vant regiprisen for under siste Cannesfestival. Her uttaler Wenders seg om noen av sine arbeidsmetoder, og kommer bl.a. inn på filmen Tokyo-Ga, som foreløpig ikke […]
_