Z #4 2022: «Realisme» er et såpeglatt begrep, skriver Carl Plantinga. Det gjelder å holde tunga rett i munnen når vi snakker om det, og å vite akkurat hvilken betydning vi legger i ordet når vi diskuterer.
_
Z #4 2022: Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit Med dette nummeret av Z prøver vi å sette fokus på filmens rolle i forhold til både virkeligheten og forestillingsevnen vår. I stedet for å se på filmens status i forhold til det vi tenker er objektive fakta og realistisk virkelighetsskildring, bør vi kanskje heller tenke over hva en film, om […]
_
Blogg: Hvilken rolle kan fiksjon ha i krisetider? Skal den vise oss virkeligheten, eller gi oss et sted å drømme oss til en lykkelig slutt? Ingrid Rommetveit ser nærmere på filmer som Lidenskapens vinger og It’s a Wonderful Life for å se hvor film, fortellinger og virkelighet møtes.
_
Blogg: Det ble nylig kjent at Film- og fjernsynsvitenskapsstudiet ved Høgskolen i Lillehammer står i fare for å bli nedlagt. Bloggen peker på noe av det som gjør studiet så viktig - ikke bare for filmentusiaster!
_
Blogg: Er det oss tilskuere som gjør en film god eller dårlig? Filmpublikums rolle er kanskje viktigere enn man skulle tro.
_
Z #1 2011: Digital film og kroppsliggjøring - et paradigmeskifte i filmopplevelsen?
_
Blogg: Kan oppdagelsen av speilnevronene åpne opp for nye vis å se forholdet mellom film og virkelighet på, og også å forstå tilskueropplevelsen? Z drodler rundt speilnevronenes inntog i vitenskap og populærvitenskap, og mulige filmvitenskaplige implikasjoner.
_
_
Z #4 2007: Hollywood-filmens historiske utvikling har ofte blitt framstilt som om det eksisterer et brudd mellom den klassiske Hollywood-filmen – som ble utviklet og hadde sin storhetstid mellom 1917 til 1960 – og en såkalt postklassiske Hollywood-filmstilen som har dominert fra og med 1960-tallet. I denne teksten vektlegger Bordwell kontinuiteten i Hollywood-filmens filmspråk og framhever dagens intensiverte […]
_
Z #4 1985: Bjørn Sørenssen formulerer noen forsiktige anekdoter om dokumentarismens teori.
_
Z #1 1991: En teoretisk overbygning kan ikke erstatte, bare supplere, den subjektive filmvurderingen, hevder artikkelforfatteren bl.a. i denne kommentaren til Gunnar Hall Jensens artikkel om filmvurdering i Z nr. 2 1990.
_
Z #3 1990: En av verdens mest innflytelsestrike filmteoretikere for øyeblikket, amerikaneren David Bordwell, holdt i vår gjesteforelesninger ved instituttet for massekommunikasjon, Universitetet i Bergen, på en foredragsrunde som bl.a. også inkluderte Trondheim og København. Zs medarbeider gir en kort presentasjon av Bordwells teorier som belyses i et påfølgende intervju.
_
Z #2 1990: Inspirert av David Bordwell og Kristin Thompsons bok «Film Art: An Introduction», inviterer artikkelforfatteren den entusiastiske kinogjenger til en evaluering av film. Til et resonnement som søker å forstå hvordan film virker som kunstnerisk system. I en gjennomgang av Jean-Luc Godards Åndeløs (A bout de Souffle) og Jim McBrides Til siste åndedrag (Breathless), eksemplifiseres forfatternes […]
_
Z #4 1989: Jeg påsto i forrige artikkel at det jeg kalte «klassisk-moderne» skrekkfiksjoner kan sies å handle om angst for at Jeg’et, det rasjonelle, formidlende leddet mellom Dyret i Det’et og det Sosiale i Overjeg’et, skulle bli knust, fortrengt – «ovenfra» eller «nedenfra». Påstanden eller «tesen» i denne artikkelen er at hva jeg kanskje kan tenke meg […]
_
Z #1 1992: Filmteori kan virke forvirrende og uoversiktlig for den som nærmer seg emnet for første gang. Artikkelforfatteren presenterer en kortfattet oversikt for folk som ikke uten videre er fortrolig med syntagmer, paradigmer eller neoformalistenes eksess begrep og for dem som måtte ha behov for en liten repetisjon.
_
Z #3 1989: Dette er den første av to artikler som trekker opp noen perspektiver på skrekkfilmer av flere slag. Mens første artikkel konsentrerer seg om «klassiske» skrekkmotiver med bakgrunn i litteraturhistorien, kommer den andre til å dreie seg om nyere typer av skrekk og gru, som «splatter» og «gore», sprut og gørr.
_
Z #4 1990: Film er en del av vår erfaringsverden og en del av vårt minne, fastslår artikkelforfatteren. Dermed må vi forholde oss til film, fiksjon eller dokumentar, som en del av virkeligheten. Vår opplevelse av virkeligheten er alltid farget av tidligere erfaringer. Slik vil også den erfaring tilskueren bringer med seg til en film være avgjørende for hvordan hun oppfatter filmen. Kanskje kan disse synspunktene føre debatten om filmens påstått farlige virkninger inn i et nytt og mer konstruktivt spor?
_
Z #3 1983: Filmmannen Erik Løchen var på vei til å bli en myte i norsk filmliv. I januar ble han brått revet bort. Løchen etterlot seg et filmatisk testamente der hjørnesteinene utgjøres av filmene Jakten og Motforestilling. Hans liv var en jakt på et nytt filmspråk. En jakt som ofte endte på manusstadiet – i vårt skrinne […]
_
Z #3 1992: Hva har Wild at Heart med vår egen identitet å gjøre? Og på hvilken måte er Zelig preget av "kollektive tankeformer"? Artikkelforfatteren bruker intertekstualitetsbegrepet til å belyse forholdet mellom språket, teksten og kulturen, og til å si noe om hvordan vår identitet formes av og er med på å forme kulturelle ytringer.
_
Z #4 1991: Filmstudenter har ikke vært bortskjemt med litteratur på et skandinavisk språk. Nå har danskene satt seg fore å rette på dette misforholdet. «Tryllelygten» heter en skriftserie som i sitt første nummer retter lyset mot semiologien. Her finner vi klassiske artikler av folk som Christian Metz, Laura Mulvey og Gilles Deleuze samt en rekke bidrag fra […]
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
Z Filmtidsskrift ©2010 | Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit |
Norges mest seriøse filmtidsskrift | Utgis av Norsk filmklubbforbund. | Personvernerklæring for Z
