Den 49. Kortfilmfestivalen er overstått, og som eneste plattform tilbyr Z nok en gang individuelle omtaler av alle filmene i NKD-programmet.

Ninni Bull Robsahm leverer et av de stødigste filmhåndverkene under årets kortfilmfestival, med en leken stiløvelse i skjæringspunktet mellom oppvekstskildring og skrekkfilm. En ung gutt blir mobbet på skolen, men finner en teddybjørn som viser seg å ha dystre hevnegenskaper. Selv om historien i seg selv er enkel, og til og med smaker på det…

Mountains er satt til et vintertungt fjell-landskap, uten at geografien er helt tydelig for oss. Vi møter en gruppe flyktninger som forsøker å ta seg over noen grenser i Øst-Europa på vei til Tyskland. Det er en betimelig historie, med særlig utgangspunkt i to unge jenter som heller ikke på flukt kan unngå nedsettende holdninger…

Paul Tunge var et av de tyngre navnene under årets festival, som særlig i egne filmer har befattet seg med modernistiske uttrykksformer. Så er også tilfelle i hans 12 minutter lange portrettfilm av industridesigneren Terje Ekstrøm og hans «Ekstrem»-stol fra 1984. Tunge virker å ta utgangspunkt i et sitat fra kunstneren selv – «bevegelse og…

Flere filmer under årets festival tematiserte urfolks rettigheter, og da særlig samenes her hjemme i Norge – ikke minst i forbindelse med Fosen-saken om vindmølleutbyggingen i reindriftsområder som nådde sitt klimaks med aksjonene i 2023, men som fremdeles er pågående.  Johannes Vangs halvtimesdokumentar er en grundig gjennomgang av hele Fosen-prosessen, hovedsakelig i et slags reportasjeformat.…

Regissør Frøydis Fossli Moe er blant de mer kjente navnene under årets festival, og leverer en søt, liten beretning om kjærlighetens mange faser; med sine drøye fem minutter er den også forfriskende konsis i et år der mange av filmene var altfor lange. Lovenest skildrer en serie små hendelser i et pars liv, der hvert…

Elisabeth Bruns Big Tech Blues er en sanselig dokumentarfilm om kollisjon – kollisjon mellom store tek-giganter og små bygdesamfunn, kollisjon mellom visuelle uttrykksformer, kollisjon i kommunikasjon. I sentrum står en klassisk konflikt: Elon Musks kommunikasjonsselskap Starlink (som har fått mye oppmerksomhet de siste årene i forbindelse med krigen i Ukraina) kjøper en nedlagt barneskole i…

For første gang er alle anmeldelsene rett på nett – gratis å lese for alle.

Regissør Eirik Svensson har etter hvert blitt en veteran i film og tv-sammenheng (Natt til 17., Unge lovende), men her returnerer han til kortfilmformatet med en fabel inndelt i flere fiksjonslag. Vi befinner oss i et imaginært, barokk landskap der en kvinne – en slags Marie Antoinette-figur med islett av nåværende despoter som Trump og…

Ta meg på ordet er en humoristisk «idéfilm» av multikunstner Thea Hjelmeland, som har fått med seg store deler av Norges kjendiselite i prosjektet – en slags vignettfilm der forskjellige ordtak og munnhell iscenesettes helt bokstavelig av fremstående personer i offentligheten. Vi får blant annet se en bunadskledd Kari Traa kjempe seg frem med ishakker…

Som Ivar Aase-fan følger jeg alltid med på hans kortfilmprosjekter, fra den glimrende Bevisbyrden (2021) til den mye omtalte trilogien som startet med Transaksjoner (2021), fortsatte med Gullstol-vinneren Komplikasjoner (2023) og endte med Reservasjoner (2024) – sistnevnte ikke en del av årets program i Grimstad, men kanskje neste år? Kunsten er død er derimot et…

La oss utvide den slitte påstanden om at musikk «skaper stemning» i film, til at filmmusikk kan skape stemningstablåer med egenverdi. Da finnes det knapt et bedre eksempel enn Vangelis’ musikk til Blade Runner.

Som vanlig anmelder Z alle de norske kortfilmene fra årets norske kortfilmprogram. For de norske kortdokumentarene i det internasjonale kortdokumentarprogrammet, se egen tekst.

Vi spurte et knippe godt etablerte, norske filmskapere om deres tanker rundt egen spillefilmdebut.

I denne teksten fremhever vi ti debutfilmer. På ingen måte noen uttømmende liste over kanoniserte debutverk i filmhistorien, men et knippe personlige anbefalinger. Listen er ikke rangert.

Knapt noen annen debutfilm har vært like betydningsfull som Satyajit Rays ikoniske Pather Panchali (1955) – filmen som satte indisk filmkultur på kartet, bortenfor Bollywood.

Hva tenker noen av de mest erfarne filmskaperne om sine debutfilmer? Vi har samlet sitater fra regissører som Steven Spielberg, Jane Campion, Stanley Kubrick og Greta Gerwig om deres første møte med spillefilmen.

Giuseppe Tornatores Ennio: The Maestro er ikke bare den definitive dokumentaren om hans faste samarbeidspartner Ennio Morricone, men også et inderlig, to og en halv times langt kjærlighetsbrev fra de mange som arbeidet sammen med ham eller hadde ham som forbilde.

Vi fortsetter Zs lange tradisjon med å anmelde alle de norske kortfilmene i det norske kortfilmprogrammet. Anmelderstaben har i år bestått av Jon Iversen, Gunnar Iversen, Thor Joachim Haga, Marte Stapnes, Mona Sjøli, Nora Kruse, Ronny Rype og Martin Øsmundset.

I serien vår om «filmkultur i krisetider» ser Thor Joachim Haga på filmen som det perfekte Kodak-øyeblikket: Fotoalbumet vi kan bla i når mismotet er som størst.

I Michelangelo Antonionis filmer snakker rollefigurer og steder med hverandre. Når noen trer inn i et rom, vil rommet på sin side ikke bare reflektere deres sinnstilstand, men også skyte nytt innhold inn i vår opplevelse av dem. Regissørens fascinasjon for fremmedgjøring og identitetskrise er alltid dypt sementert i naturen og arkitekturen som omgir dem.

I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt.

Filmkritikere får ofte kritikk for å unngå å behandle musikken i filmene de omtaler. Men da vi spurte et lite utvalg norske filmkritikere om deres favoritter innen regissør/komponist-samarbeid, skortet det verken på kunnskap eller forslag. Spørsmålet var, som for komponistene: «Kan du nevne ett eller flere par i filmmusikk-historien som du setter spesielt høyt?»

Hva er vel mer naturlig enn å spørre dem som faktisk lager filmmusikk om deres favoritter innen komponist/regissør-samarbeid? Vi har stilt et knippe norske filmkomponister ett spørsmål: «Kan du nevne ett eller flere par i filmmusikk-historien som du setter spesielt høyt?»