Hva gjør en film populær?

Den offentlige filmfinansieringen i Norge tilsier at man etterstreber kvalitet og kunstneriske idealer. Filmen har likevel et tradisjonelt behov for å være populær og besøkstall blir en viktig målestokk for suksess. Her har den norske filmen scoret lavt, selv om en publikumssuksess som Kristin Lavransdatter raskt får oss til å glemme alle de magre årene. Artikkelforfatteren ser på tidenes norske filmsuksesser i et noe lengere perspektiv og diskuterer deres egenskaper blant annet på bakgrunn av begreper hentet fra John Fiske og Umberto Eco.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1995 Bestill nummeret

Relatert

Ingen relaterte saker.

Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag

Fra arkivet

Adjø visualitet

Av Aksel Kielland

Z #1 2018: – Eller hvordan teknologien som gjorde det mulig å visualisere det umulige lærte meg å slutte å se. | kun utdrag

Norsk dokumentarfilm anno 2012: Kamera som vitne og våpen

Av Gunnar Iversen

Z #3 2012: Årets dokumentarfilmer fortalte mange sterke historier, lot tilskuerne møte sterke og modige mennesker, og henvendte seg like mye til hjertet som til hodet. Samlet sett kan programmet imidlertid antyde at norsk dokumentar er litt for forsiktig og litt for lunken. | kun utdrag