Adjø visualitet

Avengers: Age of Ultron, Joss Wheedon 2015. Foto: The Walt Disney Company Nordic Marvel’s Avengers: Age Of Ultron, Joss Wheedon 2015. Foto: The Walt Disney Company Nordic

 

 

– Eller hvordan teknologien som gjorde det mulig å visualisere det umulige lærte meg å slutte å se.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2018 Bestill nummeret



Relatert

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

Z #1 2018: For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Z #1 2018: Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

Z #1 2018: – Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – 4 kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne, Izer Aliu, Det sporadiske filmkollektivet, Mona Hoel og Kolbjørn Haugen/Jon Sindre Fjellvang Klonteig om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Verdenskort

Utvalgte favoritter fra årets internasjonale kortfilmprogram. | kun utdrag

Norsk kort 2018

Alle kortfilmene fra det norske kortfilmprogrammet i Grimstad anmeldt. | kun utdrag


Fra arkivet

Møtets kunst – Om Ettore Scolas filmproduksjon

Z #2 1987: Fra å være en rutinert og produktiv håndverker har Ettore Scola de siste årene blitt en [...] | kun utdrag

Oppbruddets estetikk – Pål Løkkeberg og filmen

Z #4 1987: Pål Løkkeberg var på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet et forbilde og en [...] | kun utdrag

Cut to the Chase – om Tom Tykwers sjangerbevissthet og underholdningsvilje

Z #2 2005: De siste femten årene har spennende ting skjedd med etablerte underholdningssjangere på begge sider av Atlanteren, kanskje først og fremst innen gangsterfilm og noir. Som generasjonen som debuterte i kjølvannet til Quentin Tarantino har vist, kan imidlertid lek med sjangerkonvensjoner forbausende raskt bli til nye og like rigide regler. Tom Tykwer utmerker seg derimot som en av de europeiske regissørene som best har utnyttet underholdningsfilmens kreative muligheter, og Lola er hans beste prestasjon i så måte.