Norsk dokumentarfilm anno 2012: Kamera som vitne og våpen

Årets dokumentarfilmer fortalte mange sterke historier, lot tilskuerne møte sterke og modige mennesker, og henvendte seg like mye til hjertet som til hodet. Samlet sett kan programmet imidlertid antyde at norsk dokumentar er litt for forsiktig og litt for lunken.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2012 Bestill nummeret

Relatert

Å gripe virkeligheten – Norsk dokumentarfilm anno 2014

Av Gunnar Iversen

Z #3 2014: Dokumentarfilm handler om å gripe virkeligheten. Med bilder, ord og lyd fanger man inn deler av vår mangfoldige verden, og gjør disse delene forståelige. Slik at vi kan begripe dem, og slik at vi kan bli grepet; av stemmer, mennesker, historier og argumenter. | kun utdrag

Gruppebilder – Norsk dokumentarfilm anno 2002

Av Gunnar Iversen

Z #4 2002: | kun utdrag

Rødblått paradis. Norsk dokumentarfilm anno 2004

Av Gunnar Iversen

Z #3 2004: «I Norge har vi det så godt at vi ikke kan være annet enn triste», sa Knut Erik [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Rockumentar: Musikk, filmstil og identitetspolitikk

Av Gunnar Iversen

En introduksjon til rockumentaren og dens historie. | kun utdrag

Fra punk til a-ha

Av Thomas Robsahm

Filmregissør og -produsent Thomas Robsahm hadde en drøm om å bli musiker og med pønk'en kom mulighetene. Med TV-serien Punx betalte Robsahm sin gjeld til pønken. Neste prosjekt blir en dokumentar om Aha, tidenes største norske pop-suksess.