Norsk dokumentarfilm anno 2012: Kamera som vitne og våpen
Årets dokumentarfilmer fortalte mange sterke historier, lot tilskuerne møte sterke og modige mennesker, og henvendte seg like mye til hjertet som til hodet. Samlet sett kan programmet imidlertid antyde at norsk dokumentar er litt for forsiktig og litt for lunken.
Relatert
Rødblått paradis. Norsk dokumentarfilm anno 2004
Z #3 2004: “I Norge har vi det så godt at vi ikke kan være annet enn triste”, sa Knut Erik [...] | kun utdrag
Jakten på mennesket – norsk dokumentarfilm anno 2009
Z #3 2009: Norsk dokumentarfilm jakter rastløst på mennesker som kan fortelle sin historie, eller som kan [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Aud Schønemann: Med ansiktet som lerret og publikum som projeksjonist
Aud Schønemanns mest kjente roller danner en fortelling om en nordmann som ble borte. | kun utdrag
Det er ingen som kommer til å savne meg
Under revyfernissen er Rolv Wesenlunds Marve Fleksnes en figur med en imponerende dybde. | kun utdrag
Fra arkivet
Videodagbøker
Z #4 1999: Amatøren i grenselandet mellom det intime og det private, det ubevisste og selvbevisste, det [...] | kun utdrag
Martin Asphaug: En humorist med “stil”
Z #1 1987: Martin Asphaug intervjuet av Sissel Sundby | kun utdrag
Buster Keatons Sherlock Jr.
Z #1 1996: Fiksjonspersoner som kommer ut av lerretet. Og “virkelige” personer som forsvinner inn. [...] | kun utdrag
Del på Twitter
Del på Facebook
