Av Richard Alm

«Hannah og hennes søstre»: Komedie og kammerspil på Manhattan

Woody Allens humor og menneskelighet står høyt i kurs både hos kritikere og publikum. For tiden er han aktuell i Norge med Hannah og hennes søstre, ikke overraskende en komedie i borgerlig intellektuelt miljø på Manhattan. Richard Alm har tittet nærmere på filmen og funnet en dyp splittelse i den.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 5 1986 Bestill nummeret



Relatert

Det problematiske kjærlighetsforholdet i Woody Allens Manhattan

Av Aleksander Huser

Blogg: I Manhattan spiller Woody Allen en 42-åring i et forhold til en 17 år gammel jente. Men framstilles dette egentlig på en så «normaliserende» måte som det hevdes i HBO-serien Allen v. Farrow? Aleksander Huser ser nærmere på hvordan forholdet skildres i filmen, og på et lignende «mai-september»-forhold i Husbands and Wives. 

Woody Allens «Mord og andre misforståelser» – And we must always remember…

Av Helle Bjerkan

Z #3 1990: «Hvis vi ser oppmerksomt og lenge på en morsom historie, blir den mer og mer trist.» [...] | kun utdrag

Innsiktsfullt fra Woody Allen: «Den andre kvinnen»

Av Sissel Sundby

Z #2 1989: Vår anmelder opplever Woody Allens film Den andre kvinnen som sterk og meningsfylt. En film i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Prisvinnere i Grimstad 2011

Z #3 2011: Årets prisvinnere | kun utdrag

Festivaldokument – Norsk dokumentarfilm i Grimstad

Av Jon Iversen

Z #3 1993: Et tjuetalls filmer i det norske programmet ved årets kortfilmfestival hadde merkelappen [...] | kun utdrag

Menneskedyret

Av Atli Bjarnason

Z #4 2017: I løpet av få år har Ben Wheatley markert seg som en svært tydelig stemme innen britisk film. Til tross for en sjangermessig sprikende filmografi, har Wheatley en konsekvent tilnærming til sine rollefigurer: Gang på gang strippes det moderne menneske ned til sitt basale, dyriske jeg. | kun utdrag