Orson Welles på sporet av den tapte tid – en omtale av «Familien Amberson»

Orson Welles var en av filmhistoriens mest ambisiøse kunstnere. Hans storverk Familien Amberson fortjener et gjensyn til tross for at produsentene aldri tillot Welles å lage den filmen han egentlig hadde tenkt seg. Welles’ forsøk på å gjenskape fortiden har likhet med Marcel Prousts litterære storverk «På sporet av den tapte tid». Gjennom restene av Welles’ opprinnelige manuskript skimtes brokker av det mesterverket filmen kanskje kunne ha blitt. Filminteresserte har muligheten til å gjense Familien Amberson i norske filmklubber denne høsten.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1988 Bestill nummeret

Relatert

Ingen relaterte saker.

Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag

Fra arkivet

You wouldn’t steal a car

Av Pernille Middelthon

Z #1 2024: DVD-gullalder, leiefilm, søndagsfilmen og LimeWire. Min generasjon har virkelig boltret seg i alternativer for å se film gjennom oppveksten. I løpet av vår coming-of-age har formatrevolusjonen skutt fart, og gått fra overganger til underganger, frem til vi nå sitter her med streaming.