Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier?
Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag
Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag
Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag
I den romantiske komediens utopiske ånd skal jeg i denne teksten gjøre mitt beste for å forbli optimistisk. | kun utdrag
Hvordan ble high shool settingen for de beste romantiske tenåringskomediene? - Et dypdykk i en sjanger full av følelser. | kun utdrag
But I’m a Cheerleader – en lettbeint og fargerik komedie om noe så forferdelig som konverteringsterapi.
Romcoms pleide å være søte, inderlige og sett med dagens øyne: Høyst problematiske. Men i dagens mer kyniske, krisestemte samfunn lever de romantiske komediene fortsatt i beste velgående. Hvordan klarer de det? | kun utdrag
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
Z Filmtidsskrift ©2010 | Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit |
Norges mest seriøse filmtidsskrift | Utgis av Norsk filmklubbforbund. | Personvernerklæring for Z
