Enquete om rumensk film

Den store prøven (Graduation). Foto: Arthaus

 

«Det aller mest tiltalende med rumensk film er etter min mening det vanvittige mangfoldet», sier Martha Otte, som i disse dager har fokus på rumensk film under TIFF. I forbindelse med temanummeret vårt om rumensk film, Z nr. 4 2016, spurte vi noen sentrale norske og rumenske filmformidlere om landets produksjon og stilling som filmland.

Vi stilte tre spørsmål:

• Rumensk film har markert seg på en rekke festivaler de siste ti-femten årene, fått bred oppmerksomhet i pressen og mottatt priser. Hva tror du er grunnen til dette?
• Hvilke tema, stilarter og regissører har du festet deg ved?
• Hvilke filmer vil du si er de beste i denne perioden?

Tromsø-festivalens kunstneriske leder og festivalsjef Martha Otte svarer:

Martha Otte. © Photo: Ingun A. Mæhlum/Tromsø International Film Festival

 

Det er vel to ting som skal til for at en nasjonal cinema skal bli lagt merke til: 1) Det må komme flere filmer av en viss kvalitet innenfor et visst tidsrom og 2) den opplyste og opplysende filmoffentligheten må få sett dem. Det har klaffa utrolig bra for rumensk film på begge punktene. Vi hører stadig om likhetstrekkene (den grelle realismen, den lakoniske humoren), men det aller mest tiltalende med rumensk film er etter min mening det vanvittige mangfoldet. Det er også viktigere for meg enn hva som er «best». Tenk bare på spennet mellom Toto and his Sisters og Aferim! Det er kanskje nettopp ytterpunktene som er drivkraften i rumensk film? Det er i hvert fall ikke statlig finansiering, det vet vi.

Fra lektor Ph.D. Crina Leon ved Universitetet i Iasi, hvor hun underviser i norsk, fikk vi følgende svar:

Crina Leon

 

1.
Det er takket være en ung generasjon med talentfulle regissører. Den nye rumenske filmbølgen har f­ått god kritikk både fra rumensk publikum, som kan erfare sekvenser fra filmene og fra utlandet som er kjent med Romanias problemer i de siste tiårene fra pressen. Samtidsfilmene f­år kritikerros for autentisitet og regissørenes evne til å beskrive det rumenske samfunnet med et lite budsjett og uten spesialeffekter.

2.
Temaene som blir omhandlet, er knyttet til det rumenske samfunnet, enten fra den kommunistiske perioden eller fra tiden etter revolusjonen i 1989. Livet er stort sett beskrevet med tanke på ofrene fra begge disse fasene, enten det gjelder helse- og sosialsystemet, eller klasseforskjeller, forandring av mentalitet, de-humanisering, individualisme, opportunisme og tap av menneskelig verdighet. Mange av de nyere filmene er dramaer, men det er også en del komedier. Noen av de beste regissørene har vært Cristi Puiu (The Death of Mr. Lăzărescu, Sieranevada), Cristian Mungiu (4 Months, 3 Weeks and 2 Days, Beyond the Hills, Graduation), Nae Caranfil (Filantropica, The Rest Is Silence), Florin Şerban (If I Want to Whistle, I Whistle), Radu Jude (Aferim!), Corneliu Porumboiu (Police, Adjective), Sergiu Nicolaescu (Orient Express, Poker), Cristian Nemescu (California Dreamin’).

3.
Blant de mest berømte filmene fra de siste 5 årene ville jeg nevne Beyond the Hills – 2012, Child’s Pose  – 2013, I Am an Old Communist Hag – 2013, Aferim! – 2015, Graduation,  Dogs eller Sieranevada – 2016.

Svar fra tidsskriftet Cinemas redaktør Geir Kamsvåg:

Geir Kamsvåg

 

1.
Først og fremst tror jeg oppmerksomheten skyldes solid håndverk både når det gjelder regi og manus. Filmene har en originalitet og absurditet som nok kan takkes oppveksten under Ceausescu-regimet og korrupte etterfølgere i EU–staten Romania. Det hele er skarpt iakttatt av filmskapere som representerer det som har blitt kalt rumensk new wave. Filmene har kommet som et friskt pust i europeiske film som ellers har lidd under litt for mye under europuddingproduksjoner.  Rumenske new wave-filmer griper gjerne inn i problemene i dagens Romania, men på en måte som alle mer eller mindre kan kjenne seg igjen i. Filmene er heller ikke fastlåste i noen spesiell sjanger.

2.
Fellesnevneren er gjerne svart humor som er arven etter en lang kommunistiske utflukt. Filmene er gjerne strengt estetiske i formen – ledet av regissører som Corneliu Porumboiu, Cristian Mungiu, Radu Muntean, Cristi Puiu og Calin Peter Netze.

3.
Mine favoritter er:

Beyond the Hills (2012), regi Cristian Mungiu
The Death of Mr. Lazarescu (2005), regi Cristi Puiu
12:08 East of Bucharest (2006), regi Corneliu Porumboiu
4 Months, 3 Weeks and 2 Days (2007), regi Cristian Mungiu
Child’s Pose (2013), regi Calin Peter Netze

Fra daglig leder i Arthaus, Svend Bolstad Jensen:

Svend Bolstad Jensen

 

Filmbransjen elsker bølger. Det skal ikke mer til enn 2-3 norske filmer samtidig på filmfestivalen i Cannes før vi slår oss på brystet og har en Norwave. Den bølgen kunne vi dessverre ikke surfe på særlig lenge. Mer kraft har det heldigvis vært i den rumenske bølgen som fortsetter å gi ringvirkninger ti-femten år etter.

Med Lazarescus død fra 2005 (Puiu) og Gullpalmevinneren 4 måneder, 3 uker og 2 dager fra 2007 (Mungiu) ble en hel verden oppmerksom på en ung rumensk generasjon av filmskapere som lagde hudløse portrett av vanlige mennesker fanget i et samfunn der maktmisbruk og ansvarsfraskrivelse var satt i system. Romania var på mange måter et glemt land, plutselig sto det fram med et inderlig elendighetsbilde som både fascinerte og skapte avsky. Det var filmer med alvorlige temaer som samtidig var briljante, fortellermessig og estetisk.

Jeg har alltid elsket det nære og ektefølte i østeuropeiske filmer. Stoffligheten. Det er ofte mer smak og lukt i filmer fra Ungarn, Polen og Bulgaria, enn de mer sofistikerte og polerte filmene fra vesten. Som regel er vestens filmer også mer snakkesalige, noe som tar oppmerksomheten bort fra detaljene som gjør de rumenske filmene så rike. De beste filmene fra den rumenske bølgen kunne nesten vært stumfilmer, så klare, intense og lysende er de.

Tweet

Til toppen | Utskriftsvennlig versjon