Norsk skrekkfilm og jakten på varemerket

Har norsk skrekkfilm en egen identitet?
TweetRelatert

Ærefrykt i skrekkfilm
Z #2 2024: Ærefrykt kan gi deg en wow-opplevelse, frysninger på ryggen og gåsehud på armen. Hva er det ved skrekkfilmen som fremkaller ærefrykt? | kun utdrag

Nasty girls i skrekkfilm
Z #2 2024: Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag

Ein moderne skrekkfilm frå 1997
Z #2 2024: Regissør Kiyoshi Kurosawa bruker skrekksjangeren til å utforske psykologiske og filosofiske spørsmål om menneskets natur i Cure (1997). | kun utdrag
Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel
Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream
På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap
På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag
Fra arkivet

Blockbusteravantgarden
Z #1 2018: Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

De Palma-glimt I
Z #4 2015: Vi har spurt et knippe cineaster fra inn- og utland om å velge ut tre favorittscener eller -øyeblikk fra Brian De Palmas filmografi.

Samuel Fuller 1911-97
Z #1 1998: Samuel Fuller var kanskje først og fremst en regissørenes regissør. I fjor høst tok en lang og [...] | kun utdrag