Det beste publikummet
Min første kino-opplevelse var 17. mai 1978. Jeg var fem år og så Flåklypa Grand Prix på et grendahus i bygda jeg bodde i. Det var overveldende. Jeg var svimmel, bilsyk og lykkelig da jeg sjanglet ut i dagslyset igjen. Det samme var de voksne. Vi hadde opplevd noe sammen som vi fortsatt husker, og som vekket filminteressen i meg. En ny verden åpnet seg. Det var magisk.
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Ilsa, nazistenes hunndjevel
Z #1 1999: Enten hun er vokter i tyskernes konsentrasjonsleirer under krigen eller passer på sheikens harem, [...] | kun utdrag
Fra pionertid til samlet fond
Z #1 2001: 1. juli ble Norsk Filmfond etablert med oppgaver og midler som tidligere lå i Audiovisuelt [...] | kun utdrag
Malek Shafi’i – en dokumentarfilmskaper fra Afghanistan
Z #3 2006: Mens afghanske flyktninger sultestreiket utenfor domkirken i Oslo og norske kort- og [...]
