Mellom abstraksjon og stofflighet: Lyd, kropp, stemme

Digital film og kroppsliggjøring – et paradigmeskifte i filmopplevelsen?

Hvis en spør: «Hva har endret seg siden innføringen av de digitale produksjonsmetodene i filmen, med den høye aksepten av disse i brukerens hverdag og i tilskuerens bevissthet?» vil en støte på noen virkelig motsetningsfylte tilstander. Jeg vil ta fatt i en av disse motsetningene: Etter innføringen av digitale koder for bilde, lyd og tekst kan en legge merke til en tydelig tilbakevending til kropp og sanser. Det kan se ut som at jo mer abstrakte koder som er involvert i selve filmproduksjonen, jo mer sanselige blir filmopplevelsene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2011 Bestill nummeret



Relatert

Mellom linjene

Blogg: Hva skjer med forlagstoppene og de pene stuene deres om bokbransjen blir heldigital og twittermeldinger blir det nye haikudiktet? Olivier Assayas leker elegant med den digitale revolusjonen i sin nye film.

Teoretiker til siste åndedrag? – Et bidrag til debatten om filmvurdering

Z #1 1991: En teoretisk overbygning kan ikke erstatte, bare supplere, den subjektive filmvurderingen, hevder [...] | kun utdrag

Nødvendigheten av å glemme for å kunne forstå

Z #3 1990: En av verdens mest innflytelsestrike filmteoretikere for øyeblikket, amerikaneren David Bordwell, [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film

De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag

Stakkars Oslo

Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag

Stedene snakker: Et knippe filmanbefalinger

I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt. | kun utdrag


Fra arkivet

Tvillingskjebner – John/Woos amerikanske jeg

Z #1 1998: «Yeah, he can direct an action scene – and Michelangelo could paint a ceiling», [...] | kun utdrag

Filmfestivalen i Deauville: amerikansk og uavhengig

Z #1 1990: Uavhengighet. Selve ordet har en umiskjennelig gjenklang av amerikanske frihetsidealer. Men i USA [...] | kun utdrag

Filmen og forbudet – fatale feilskjær i norsk filmsensurs historie

Z #1 1997: 1898: Det første tilfellet av filmsensur i Storbritannia inntreffer da britiske osteprodusenter [...] | kun utdrag