NRKs nye filmprogram

Filmbonanza kommer til å være et aktualitetsprogram med en rød tråd og reportasjer, sier Vegard Larsen.

De fem siste årene har Larsen vært filmkritiker i Dagbladet, der han har dekket film. Nå debuterer han som programleder.

NRK har ikke hatt et eget filmprogram på TV siden Filmplaneten. Den nye filmprogrammet blir annerledes.

Filmplaneten #1 var et rent magasinprogram, som hovedsakelig tok for seg toneangivende begivenheter i filmhistorien – og så vidt jeg husker, hovedsaklig den amerikanske. Filmplaneten #2 var et mer forklarende program, skodd over samme lest som Typisk Norsk. Det nye filmprogrammet kommer til å være et aktualitetsprogram med en rød tråd og reportasjer. Mitt mål har hele tiden vært at programmet skal fange essensen av «filmsamtalen», den gode samtalen du har med en kompis rett etter at dere har sett en film sammen. Slik sett kan en film som Ridley Scotts Robin Hood føre oss til Mel Brooks filmografi, eller til norske Brian Helgeland i Hollywood. Vi har som mål å fokusere på de mest interessante, aktuelle filmene. I tillegg til norsk og internasjonal film kommer vi også til å fokusere på tv-drama, en sjanger det er vanskelig å komme bort i fra i dag, da grensene mellom tv-drama og film viskes mer og mer ut.  

– Jeg tror også det er viktig med spennende møter med sterke filmpersonligheter. Jeg skulle for eksempel gjerne møtt Tilda Swinton på hennes gård i det skotske høylandet, Abbas Kiarostami på et filmsett i Iran, eller Bent Hamer på en kafé i Oslo, legger han til.   

Han mener det er på viktig at NRK får et nytt filmprogram.

– Enhver TV-kanal med ønske om å bli anerkjent som en seriøs kulturformidler bør ha et filmprogram. Jeg våger å påstå at det er få kunstformer som fanger et så bredt publikum som film, derfor er det også viktig at film blir dissekert, hyllet, omtalt, belyst og diskutert.

Larsen pleide også å se på NRKs tidligere filmprogrammer.

Filmmagasinet ble tatt av i 1993 og da var jeg 12 år gammel, så jeg husker Pål Bang Hansen best som ekspertkommentator og filmjournalist i NRKs andre kulturprogram. Det meste jeg har sett av Filmmagasinet har jeg sett i ettertid. Filmplaneten, ledet av Mikael Olsen Lerøen, fulgte jeg ganske tett.  Men det filmprogrammet jeg har sett mest på, er det svenske Filmkrönikan.

Du har tidligere uttalt at: «film er best på TV». Hvorfor mener du det?

Jeg har vel sagt at den beste arena for filmjournalistikk, er TV, da det alltid er en fordel å kunne vise bilder og spille lyd, når man snakker om film. Den beste arena for å se og oppleve film i sin helhet, er, og kommer alltid til å være, kinematografen.

 Programmet får premiere til høsten.



Ingen kommentarer

Din kommentar


Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

CYRK – Filmbildet og innstillingen

Z #3 2014: I hvilken grad tematiserer man forskjellen på bildet og innstillingen i den norske filmkulturen? Med utgangspunkt i Jorunn Myklebust Syversens CYRK (2014), som ble vist under Den norske kortfilmfestivalen i Grimstad, reflekterer undertegnede over forskjellige holdninger til filmbildet og dets relasjon til den omliggende virkeligheten. | kun utdrag

Nye filmer

Z #3 1995: Z presenterer de nye kinofilmene. Bjørn-Frode Løvlund diskuterer Lars Bergs Farlig Farvann, [...] | kun utdrag

Latterleggjering der alle smiler? NRK-serien Svart Humor

Z #2 2017: Programleiar Yousef Hadaoui går rundt på Grønland og stiller folk spørsmål. Spørsmål som «Det er mange som sier vi burde trekke oss ut av Afghanistan. Men hva med okkupasjonen av Finland, burde vi ikke trekke oss ut derfra først?» Dei fleste han intervjuer har innvandrarbakgrunn, og dei svarer med alvorleg mine: «ja, jo, det bør vi. Finland, er det mange problem der?»