Musikkvideo: Kortfilm, kunst eller reklame?

En musikkvideo er et særegent audiovisuelt uttrykk, der bildene utvikles til en allerede ferdig lydside. På sitt beste danner den opprinnelige sangen og bildene et nytt, helhetlig uttrykk, noe mer enn en bildelagt sang. Kortfilmfestivalen hadde i år for første gang et eget program for musikkvideoene, og en egen musikkvideopris. Hvordan fungerte musikkvideoene fjernet fra sitt opprinnelige tv-format og overført til et stort lerret?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2007 Bestill nummeret

Relatert

Kortfilm: Filmskole eller selvstendig uttrykk?

Av Eric Arguillère

Z #1 1986: Filmfotograf Eric Arguillère diskuterer kortfilm og filmkunst. | kun utdrag

Musikkvideo – det ypperste av norsk musikkvideo samlet på et lerret

Av Kristel Jensen

Z #3 2011: Norsk musikkvideo anno 2011: På begynnelsen av 80-tallet hadde alle som betydde noe en mening om musikkvideoen. Brian Eno mente at musikkvideoene var utformet som de var fordi produsentene trodde publikum var dumme. | kun utdrag

Nostalgiske absurditeter – Norsk musikkvideo 2014

Av Helene Aalborg

Z #3 2014: I krysningspunktet mellom film og musikk ligger musikkvideoen. Med cd-singelens død og strømmetjenestenes inntog, har musikkvideoer blitt enda viktigere for artister som ønsker å stikke seg ut i mengden og vise fram hvem man er.

Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag

Fra arkivet

Lynne Ramsays subjektive realisme

Av Aleksander Huser

Z #4 2017: Spranget fra Ratcatchers elegante sosialrealisme til We Need to Talk About Kevins ekspresjonistiske og assosiative formspråk kan virke stort, men det går flere røde tråder gjennom Lynne Ramsays tre første spillefilmer – med Morvern Callar som et naturlig bindeledd i midten. | kun utdrag