Hvilken filmkritikk trenger vi?

Innenfor all kunstkritikk er det en tradisjon at også selve kritikken settes under debatt. Ikke minst innenfor filmen har den ene skole avløst den andre som den eneste «riktige» form for kritikk. Z har ikke til hensikt å komme fram til noen endelig fasit for hvordan filmkritikk skal utføres. Kanskje fremstår den enkelte kritikers rett til selv å velge sin form som for verdifull til det. Men vi diskuterer gjerne kritikkens form, innhold og hensikt. I denne artikkelen tar forfatteren bl.a. opp forholdet mellom aviskritikken og tidsskriftenes filmkritikk. -Jeg foretrekker en «beskrivende» filmkritikk, konkluderer han, en kritikk som tilfredsstiller André Bazins krav til all kunstkritikk: Den skal tilføye noe til kunstverket.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1988 Bestill nummeret

Relatert

Debatten om «Hud»: Fruktbar filmkritikk?

Av Trond Olav Svendsen

Z #5 1986: Trond Olav Svendsen oppsummerer debatten om Hud. | kun utdrag

Fortolkningens hegemoni – om filmkritikkens usynliggjøring av estetikken

Av Asbjørn Grønstad

Z #1 2002: I Z nummer 4 1999 med temaet «Amatør» trykket vi en artikkel av Eric Arguillere som [...] | kun utdrag

Slik aksepterer man andre spilleregler – refleksjoner rundt etisk kritikk av fiksjonsfilm

Av Anne Gjelsvik

Z #4 2004: Vold og fiksjonsfilm er et vanskelig emne å diskutere. Debattantene går ofte i skyttergraver, [...]

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

Av Ida Madsen Hestman

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag

Fra arkivet

Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film

Av Eivind Myklebost Nordengen

Z #4 2020: De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag