Et sveitsisk ødipus-drama: «Høye flammer» – en kjærlighetshistorie

Den sveitsiske filmen Høye flammer har gått nokså ubemerket hen på norske kinoer. Slik kvalitetsfilm ofte gjør når den kommer fra et ukjent filmland og mangler markedsføringsbudsjett. Artikkelforfatteren – selv sveitser – viser dybder ved filmen som kanskje ikke uten videre når frem til et uforberedt norsk publikum.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1989 Bestill nummeret

Relatert

Fra drøm om opprør til drøm om flukt

Av Gunnar Iversen

Z #2 1986: Den sveitsiske filmregissøren Alain Tanner er lite kjent i Norge, til tross for at han i nærmere [...] | kun utdrag

Sveits har penger, men ikke til film

Av Jon Iversen

Z #5 1986: Bruno Moll intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

Av Ida Madsen Hestman

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag

Fra arkivet

Med kjærlighet til filmkunsten

Av Kalle Løchen

Z #4 2019: Wim Wenders har en sentral plass i «New German Cinema» på 70-tallet, men jeg vil påstå at Himmelen over Berlin fra 1987 er den filmen som best oppsummerer Wenders’ entusiastiske forhold til filmkunsten og viljen til å skildre en samtid i Tyskland.