Sveits har penger, men ikke til film

«Det er for mange filmregissører i Sveits,» fastslår filmregissøren Bruno Moll i dette intervjuet. Som en av de mange sveitsiske regissørene er han forvilet over filmkunstens økonomiske rammer i hjemlandet. Men film er ikke bare økonomi, det er også håndverk. Vi har spurt Moll om hvordan man blir filmkunstner i et land uten filmskole…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 5 1986 Bestill nummeret

Relatert

Et sveitsisk ødipus-drama: «Høye flammer» – en kjærlighetshistorie

Av Norbert Feusi

Z #2 1989: Den sveitsiske filmen Høye flammer har gått nokså ubemerket hen på norske kinoer. Slik [...] | kun utdrag

Fra drøm om opprør til drøm om flukt

Av Gunnar Iversen

Z #2 1986: Den sveitsiske filmregissøren Alain Tanner er lite kjent i Norge, til tross for at han i nærmere [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.