Claude Lanzmanns «Shoah»: TV-dokumentar utenom det vanlige
Dokumentarfilmen har vært under kontinuerlig press fra kritikere som vil bevise at heller ikke denne filmformen formidler «sannheten». Dokumentarfilmere har svart med å benytte stadig nye metoder i jakten på den unnvikende virkeligheten. «Kino Pravda», «Cinéma Verité» og «Cinéma Direct» er alle minnesmerker over filmskapernes bestrebelser.
Den franske filmskaperen Claude Lanzmann har gått nye veier med sin film Shoah, som omhandler konsentrasjonsleirene under den 2. verdenskrig. Han forkaster arkivopptakene fra dengang. I stedet vises leirene slik de ligger i dag., kombinert med nåtidige intervjuer med dem som husker noe fra begivenhetene. Resultatet er ny troverdighet og et aktivt engasjement fra tilskuernes side.
Relatert
Digitale Fortellinger – en ny type dokumentar
Z #3 2006: [byline: Eli Lea jobber med Digital Historiefortelling i Flimmer Film i Bergen. Hun har selv laget [...]
Kunsten som hammer og speil – Om ny svensk dokumentarfilm
Z #2 1984: Det svenske filmåret 1983 var på mange måter dokumentarfilmens år. En hel rekke nye [...] | kun utdrag
Kroppen min: Jeg, meg selv og oss
Z #1 2008: Margreth Olins film Kroppen min vakte oppsikt og begeistring da den kom i 2002. Filmen er ikke blitt mindre utfordrende og aktuell i årene som har gått siden premieren. | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Jeg er nyfiken, blå. Blue Velvet
Z #2 2011: I dag, 7. februar 2011, er det over ti år siden mitt forrige møte med Blue Velvet. Hadde den på VHS og så den på Cinemateket. Når jeg ser den igjen i kveld blir det for fjerde eller femte gang, tipper jeg. Men før jeg kommer så langt, tenkte jeg å dele det jeg husker, formidle hvilke minner som knytter seg til den blå fløyelen, hva som sitter igjen snaue tjue år siden vi satt i stua til mora til Arne, en alt for lys vårdag i 1992.
Musikkvideo – det ypperste av norsk musikkvideo samlet på et lerret
Z #3 2011: Norsk musikkvideo anno 2011: På begynnelsen av 80-tallet hadde alle som betydde noe en mening om musikkvideoen. Brian Eno mente at musikkvideoene var utformet som de var fordi produsentene trodde publikum var dumme. | kun utdrag
Noen tanker om adaptasjoner. Og om fiksjon og fakta.
Z #2 2010: I disse dager skytes Nikolaj Frobenius delvis selvbiografiske oppvekstroman. I seks punkter oppsummerer Frobenius noen av paradoksene han stilles overfor når virkelighet omsettes i litteratur som igjen adapteres til fiksjonsfilm. | kun utdrag
