Claude Lanzmanns «Shoah»: TV-dokumentar utenom det vanlige

Dokumentarfilmen har vært under kontinuerlig press fra kritikere som vil bevise at heller ikke denne filmformen formidler «sannheten». Dokumentarfilmere har svart med å benytte stadig nye metoder i jakten på den unnvikende virkeligheten. «Kino Pravda», «Cinéma Verité» og «Cinéma Direct» er alle minnesmerker over filmskapernes bestrebelser.
Den franske filmskaperen Claude Lanzmann har gått nye veier med sin film Shoah, som omhandler konsentrasjonsleirene under den 2. verdenskrig. Han forkaster arkivopptakene fra dengang. I stedet vises leirene slik de ligger i dag., kombinert med nåtidige intervjuer med dem som husker noe fra begivenhetene. Resultatet er ny troverdighet og et aktivt engasjement fra tilskuernes side.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1988 Bestill nummeret

Relatert

Digitale Fortellinger – en ny type dokumentar

Av Eli Lea

Z #3 2006: [byline: Eli Lea jobber med Digital Historiefortelling i Flimmer Film i Bergen. Hun har selv laget [...]

Kunsten som hammer og speil – Om ny svensk dokumentarfilm

Av Gunnar Iversen

Z #2 1984: Det svenske filmåret 1983 var på mange måter dokumentarfilmens år. En hel rekke nye [...] | kun utdrag

Kroppen min: Jeg, meg selv og oss

Av Jane Gaines og Maria Fosheim Lund

Z #1 2008: Margreth Olins film Kroppen min vakte oppsikt og begeistring da den kom i 2002. Filmen er ikke blitt mindre utfordrende og aktuell i årene som har gått siden premieren. | kun utdrag

Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag