Kroppen min: Jeg, meg selv og oss

Margreth Olins film Kroppen min vakte oppsikt og begeistring da den kom i 2002. Filmen er ikke blitt mindre utfordrende og aktuell i årene som har gått siden premieren. Også utenfor landets grenser har filmen blitt oppdaget, som en ny type mot-feministisk feminisme. Jane Gaines og Maria Fosheim Lund ser Olins film utenfra, og finner en film som er befriende, men som samtiig lar viktige spørsmål forbli ubesvarte.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2008 Bestill nummeret



Relatert

Å gripe virkeligheten – Norsk dokumentarfilm anno 2014

Z #3 2014: Dokumentarfilm handler om å gripe virkeligheten. Med bilder, ord og lyd fanger man inn deler av vår mangfoldige verden, og gjør disse delene forståelige. Slik at vi kan begripe dem, og slik at vi kan bli grepet; av stemmer, mennesker, historier og argumenter. | kun utdrag

Svein Andersen – en mohikaner fra Harstad

Z #4 1994: Mellom geiter, rock og Muhammed er undertittelen på den nord-norske filmskaperen Svein Andersens [...] | kun utdrag

Kjønnsdrama på lerretet, kjønnsblindhet i bransjen

Z #2 2007: Så er det slått fast fra høyeste autoriserte hold: Det eksisterer en iøynefallende kjønnsurettferdighet i det norske kulturlivet. Det måtte en ambisiøs feminist og kulturminister til - med ballene på rett sted - for å våge å stå i mot et massivt press fra mektige aktører i bransjen mot å ta opp hvilke kvalitetsforringende konsekvenser dette har. Tallene som kulturminister Trond Giske la fram 8. mars, kan ubehagelig klart tale for seg selv. Nøkkelposisjoner i filmbransjen: 21 prosent kvinner, 79 prosent menn. Antall regissører: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Produsenter: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Sånn er det med den saken.


Fra siste Z

Kvinner som ser

Andrea Arnolds filmer skaper nye rom for kvinners blikk - og for hvordan sex kan skildres på film. | kun utdrag

Maskulin heimstaddikting

Shane Meadows’ selvbiografiske Midlands-filmer.

Rulle med Rob og Steve

Fest sikkerhetsbeltet! I The Trip blandes humor, lokal mat, vennskap, litteratur, kunst og intertekstualitet sammen på de mest elegante og uventede måter. | kun utdrag


Fra arkivet

En audiovisuell kjærlighetsaffære – norsk musikkvideo 2017

Z #3 2017: Heldigvis finnes det musikkvideoer som har ambisjoner om å være mer enn bare sjelløs promotering av et band eller en artist, og det er blant disse videoene Kortfilmfestivalen gjør sitt utvalg. | kun utdrag

Sangen forblir ikke den samme

Z #1 2015: Boom-ba-boom-pah! Bom-ba-boom-pah! Filmprismet Dirty Dancing (1987) spaltet The Ronettes-perlen «Be my baby» (1963) til et fargerikt spekter i berøringene film, rille og stift. Jeg ble aldri den samme. | kun utdrag

3 filmskapere i Grimstad: intervjuer med Eskil Vogt, Margreth Olin og Torill Kove

Z #3 2006: Eskil Vogt Ein er van med å sjå kunstnarisk ambisiøse prosjekt frå Eskil Vogt si hand. Både [...]