Av Bjørn-Frode Løvlund

Ti kniver til side for blinken

Zs kritiker retter søkelyset mot manusforfatteren i denne anmeldelse av Marius Holsts spillefilmdebut.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1994 Bestill nummeret



Relatert

Yrke: manusforfatter eller yrke: auteur?

Av Jon Iversen

Z #1 1995: Filmklubbforbundets filmskole på Hamar høsten 1994 hadde manus som tema. Foredragsholdere var [...] | kun utdrag

Hva er et godt manus? Norske filmkonsulenter og -produsenter svarer

Av Jon Iversen

Z #1 1995: Gunnar Svensrud, Ingebjørg Torgersen, Egil Ødegård og Kirsten Bryhni intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Norske manus – fra danskebåten til fag

Av Anne Gjelsvik

Z #1 1995: Alle norske filmfolk drømmer om å bli regissører! Manusarbeid er lavstatus og en bijobb for [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Av Kathleen Rowe Karlyn

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Av Jon E. Sæter

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Av Kalle Løchen

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Sjølvsikker og sjølvironisk Sabu

Av Guri Kulås

Z #4 1998: Hiroyuki Tanaka med kunstnarnamnet Sabu er det nye filmtalentet frå Japan. I sumar gjesta han Den [...] | kun utdrag

20 grunner til å se på Romania

Av Terje Eidsvåg

Z #4 2016: Hvordan er det mulig at et tidligere diktatur på Balkan som nordmenn flest forbinder med tigging, har laget påfallende mange av de beste og mest interessante filmene i Europa etter årtusenskiftet? | kun utdrag

Michael Ceras mange like ansikter

Av Marte Stapnes

Z #4 2013: Nerdekultur har i løpet av de siste tiårene gått fra å være subkultur til mainstream. Nerdeestetikk har gradvis blitt mer moteriktig og det tidligere fyordet brukes nå like gjerne som et godord. Men samtidig blir det også vanskeligere å definere hva en nerd er, også på film og TV. Et eksempel på den moderne, noe utvannede nerden finner vi i Michael Cera. | kun utdrag