Befriende bilder i en blytung tid
Margarethe von Trotta har med sin film om Rosa Luxemburg gitt oss et nytt sterkt kvinneportrett. I denne artikkelene tar Gunnar Iversen et grundig overblikk over denne engasjerte tyske filmskaperens produksjon og hennes kritikk av det vest-tyske samfunnet.
TweetRelatert

Om kjærlighet og naivitet i Tom Tykwers filmer
Z #4 2003: Tykwers filmer handler om følelser. Helt alvorlige følelser, også lidenskapelige. I [...] | kun utdrag

Werner Herzogs grønne maur
Z #3 1984: Det er trist å konstatere at Werner Herzog har begått en film han heller burde ha latt være å [...] | kun utdrag

Måtte de andre snakke om sin egen skam, jeg snakker om min
Z #5 1986: Med disse ordene innleder Helma Sanders-Brahms filmen Tyskland – bleke mor som i høst finnes [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel
Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream
På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap
På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag
Fra arkivet

Kajillionaire – å fordrive ensomhet gjennom film
Z #1 2022: Livet til Old Dolio tar en brå vending idet hennes foreldre inviterer en fremmed kvinne inn i familiens svindlervirksomhet. | kun utdrag

Bille August under filmfestivalen i Bergen: «Jeg betrakter meg selv som en historieforteller»
Z #4 1983: Bille August intervjuet av Håkon Skogrand | kun utdrag

Sex, hat og hevn. Gaspar Noes Irreversibel
Z #2 2016: Noen ganger er man sikrere på at man har sett noe grusomt enn på at man har sett noe viktig, selv om Irreversibel bærer alle kjennetegn på en moderne kunstnerisk begivenhet: Sjokk, ubehag og eksplisitt vold. | kun utdrag