Om kjærlighet og naivitet i Tom Tykwers filmer

Tykwers filmer handler om følelser. Helt alvorlige følelser, også lidenskapelige. I ‘Krigeren og keiserinnen’ og ‘Heaven’ finner vi både sårbare ansikter, inderlige sjeler og seriøs kjærlighetsmatematikk. Og til tross for genreblandinger og merkverdige påfunn, så intertekstualiseres ikke følelsene bort i disse neddempede melodramaene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2003 Bestill nummeret



Relatert

Cut to the Chase – om Tom Tykwers sjangerbevissthet og underholdningsvilje

Z #2 2005: De siste femten årene har spennende ting skjedd med etablerte underholdningssjangere på begge sider av Atlanteren, kanskje først og fremst innen gangsterfilm og noir. Som generasjonen som debuterte i kjølvannet til Quentin Tarantino har vist, kan imidlertid lek med sjangerkonvensjoner forbausende raskt bli til nye og like rigide regler. Tom Tykwer utmerker seg derimot som en av de europeiske regissørene som best har utnyttet underholdningsfilmens kreative muligheter, og Lola er hans beste prestasjon i så måte.

Wim Wenders’ kjærlighet

Z #2 1987: Wim Wenders har i en årrekke markert seg som en personlig og original eksponent for den moderne [...] | kun utdrag

Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer

Z #2 1985: Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Kommers og motkultur i Norges Woodstock

Z #1 2017: Norsk klassisk rockumentar blander ungdomsopprør og reklame. | kun utdrag

Greta Garbo: Kjærlighetens ansikter

Z #3 1990: Greta Garbo er død. Hollywoodfilmens monarki fra tyve- og tredve-årene har sett undersåtter [...] | kun utdrag

Tungtvannsfabrikken – om Studio 4 grader Celsius, superflat animasjon og kreativt frislepp

Z #1 2009: Anime er for folk flest synonymt med filmene til Hayao Miyazaki, eller Pokemon, men det finnes selvsagt subversive elementer i den japanske animasjonsindustrien også. Studio 4°C huser noen av de mest radikale.