Moguler på kreditt eller: Da gutta fra Golanhøydene ville erobre globusen…
Er historien om filmselskapet Cannon også historien om en av filmkunstens store tapte muligheter? Er det fortellingen om to gründere hvis gode intensjoner måtte vike for stormannsgalskap? Eller rett og slett et uttrykk for hva de utskjelte 80-åra dreide seg om: Vill spekulasjon, konkursrytteri og et luksusliv på kreditt, alt under et skalkeskjul av å ville «fremme filmkunsten». Historiene om selskapets vekst og fall er mange, anekdotene til tider helt ville. Denne artikkelen vil nøye seg med å skissere selskapets vekst og fall, deres finansielle manøvreringer, samt en oversikt over selskapets prestisje og kvalitetsproduksjoner. Cannons oppkomst og bekomst var et produkt av 80-åra, en dyrkjøpt lekse for alle involverte i kommersiell filmproduksjon. Blir noe stående etter selskapet bortsett fra hundrevis av elendige C-filmer?
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Kompleks minimalisme: Hou Hsiao-hsiens «Three Times»
Z #1 2010: Three Times er en film med en tilsynelatende enkel overflate, men den inneholder en skjult struktur som tillater den taiwanske mester å belyse menneskelivets repetive natur.
Inside Llewyn Davis: Djevelen ligger i detaljene
Z #1 2019: Coen-brødrenes begeistring for diabolsk symbolikk åpner for en seeropplevelse på flere nivåer. Inside Llewyn Davis er dermed en film som kan skille den gudløse fra den gudfryktige, avhengig av hvor følsom man er for denne typen symbolikk. Mindre dramatisk kan man skille mellom seeren som gjenkjenner visse skikkelser fra russisk litteratur, og den som ikke gjør det. | kun utdrag
Kjettere i klosteret
Z #2 2018: Hvorfor tvinge alle gode filmideer inn i 90 minutter og tre akter? Portugisiske filmskapere vender stadig tilbake til kortfilmen, av pengemangel - og i total forakt for politiske og estetiske autoriteter. | kun utdrag