Hva skjer med kvalitetsfilmen?
Kvalitetsfilmen er fremdeles et problembarn i norsk filmimport og kinopolitikk. På tross av flere nye støttetiltak de siste årene er det svært mye verdifull filmkunst som ikke importeres og settes opp på ordinære kinoer. I stedet blir en stor del spennende film forbeholdt enkeltvisninger på ulike festivaler og i filmklubbene.
TweetRelatert
Verdens beste kinosystem som myte og virkelighet
Z #3 1997: Det norske kinosystemet strir ikke bare mot «fattigdommen», men nå også mot private [...] | kun utdrag
Massiv offentlig støtte til storfilmer – Z har intervjuet «rikslanseringssjef» Terje Sjursen
Z #2 1988: Terje Sjursen intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag
Knuten er opprinnelig etisk, løsningen vesentlig estetisk. Om film, kunst, virkelighet og verdier.
Z #2 1991: Både underholdningsfilm og den kunstnerisk ambisiøse filmen er viktig for kommunikasjonen i [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Japan ler – humor i japanske filmer
Z #2 2017: En kort innføring i trender og tradisjoner i japansk filmkomediehistorie. | kun utdrag
Reisen til Melonia – (Regi: Per Åhlin, 1989)
Z #2 2014: Før internett, twitter og facebook var det ikkje så lett å få vite om ting på førehand, men på ein eller annan måte hadde eg fått høyre det: Regissøren bak den tradisjonelle julefilmen Karl Bertil Johnssons Julafton, og den kombinerte live-action- og animasjonsfilmen Dunderklumpen jobba med ein heilanimert langfilm! Ein svensk, animasjonsinteressert 12-åring kan bli gira av slik eksklusiv informasjon. | kun utdrag
Musikkvideo – det ypperste av norsk musikkvideo samlet på et lerret
Z #3 2011: Norsk musikkvideo anno 2011: På begynnelsen av 80-tallet hadde alle som betydde noe en mening om musikkvideoen. Brian Eno mente at musikkvideoene var utformet som de var fordi produsentene trodde publikum var dumme. | kun utdrag