Verdens beste kinosystem som myte og virkelighet

Det norske kinosystemet strir ikke bare mot «fattigdommen», men nå også mot private entrepenører som tror seg i stand til å tjene penger på filmkulturen. Arild Kalkvik etterlyser en mer offensiv holdning til dagens kinovirkelighet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1997 Bestill nummeret

Relatert

En historisk lærepenge – kommunalisering og kremmerhånd

Av Dag Grønnestad

Z #3 1997: For trekvart århundre siden ble det drabeligste slaget i norsk kinohistorie utkjempet, og [...] | kun utdrag

Hva skjer med kvalitetsfilmen?

Av Anne-Lise With

Z #2 1993: Kvalitetsfilmen er fremdeles et problembarn i norsk filmimport og kinopolitikk. På tross av flere [...] | kun utdrag

Barnefilmen på vei bort fra kinoen?

Av Vigdis Lian

Z #2 1992: Barnefilm på kino er et viktig kulturtilbud. Nå er barnefilmen på full fart ut av kinoen og inn [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag