Fargesymfoni i blått – Norske animerte tobakksreklamefilmar frå 1920- og 1930-åra.

Med resepsjonsforskinga er reklamefilm blitt eit meir stuereint objekt for seriøs handsaming. Med sin fjernsynsserie om reklame har filmforskaren Kathrine Skretting gjort historia til desse filmane betre kjend. I denne artikkelen ser vi nærare på animert reklamefilm på kino i Norge fra 1920- og 1930-talet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1992 Bestill nummeret



Relatert

«Fanden i nøtten» og andre norske animasjonsfilmar frå 1910- og 1920-talet

Z #1 1990: Animasjonsfilmen fekk sitt endelege gjennombrot med Disneyfilmen Steamboat Willie i 1928. Mikke Mus [...] | kun utdrag

Animerte filmer

Z #2 1997: Denne artikkelen ble skrevet for Documentary Film News’ mai-nummer i 1948. Dette tidsskriftet [...] | kun utdrag

Baklengs inn i moderniteten – Storbyen i norsk 1920-tallsfilm

Z #2 2012: Når den kvinnelige skurken i filmen Madame besøker Oslo (1927) utbryter «Faa litt morfin!», er vi så langt fra det gode liv på landet som overhodet mulig. I norsk 1920-tallsfilm var storbyens fremste funksjon å framstå som bondelivets negative motpol. | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

En storyboardtegners bekjennelser

Z #4 2009: Det er sjelden du finner en storyboardtegner kreditert på rulletekstene til en [...] | kun utdrag

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Z #2 2019: Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Kolstads euforiske De Palma-blikk

Z #4 2015: Norsk filmkritikks mest markante utøver Harald Kolstad var beryktet for sitt strenge og nedsablende blikk. Men samtidig var det få som kunne bli så begeistret over en film som ham. Brian De Palma var en filmskaper som trykket på alle de riktige kunstneriske knappene hos Kolstad. | kun utdrag