Den tragikomiske modernisme – om Hodiak og norsk lavbudsjettfilm

Den viktigste norske begivenhet i filmåret 1994 er ikke storproduksjonen Kristin Lavransdatter. Det er heller ikke Over stork og stein, som motbeviste den sure påstanden om at gode komedier ikke kunne lages i Norge; eller Ti kniver i hjertet, som ga unge og talentfulle Marius Holst sjansen til å male på et stort og bredt lerret. Den viktigste filmbegivenheten i år er ikke engang vellykket, men representerer noe helt nytt i en norsk sammenheng: Lavbudsjettfilmen Hodiak.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1994 Bestill nummeret

Relatert

6 kortfilmskapere om norsk films framtid

Av Morten Steingrimsen

Z #3 2009: Z har spurt 6 kortfilmskapere om norsk films framtid: 1. Hva mener du er utfordringene til norsk [...] | kun utdrag

6 kortfilmskapere om norsk kortfilm

Av Ingrid Rommetveit

Z #3 2011: Z har spurt noen av de filmskaperne vi synes var de mest spennende i Grimstad i år om noen synspunkter på norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer. De utvalgte var Håkon Larssen, Jannicke Låker, Jakob Rørvik, Ingvild Søderlind, Kaveh Tehrani og Jørn Utkilen.

Norsk kortfilm – anmeldt

Av Jon Iversen, Atle Hunnes Isaksen, Dag Johan Haugerud, Ingrid Rommetveit, Helene Aalborg, Øystein Egge, Endre Eidsaa Larsen

Z #3 2014: Tradisjonen tro har Z-redaksjonen anmeldt alle norske kortfilmer fra årets kortfilmfestival i Grimstad. | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

Av Ida Madsen Hestman

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag

Fra arkivet

Kjønnsdrama på lerretet, kjønnsblindhet i bransjen

Av Wencke Mühleisen

Z #2 2007: Så er det slått fast fra høyeste autoriserte hold: Det eksisterer en iøynefallende kjønnsurettferdighet i det norske kulturlivet. Det måtte en ambisiøs feminist og kulturminister til - med ballene på rett sted - for å våge å stå i mot et massivt press fra mektige aktører i bransjen mot å ta opp hvilke kvalitetsforringende konsekvenser dette har. Tallene som kulturminister Trond Giske la fram 8. mars, kan ubehagelig klart tale for seg selv. Nøkkelposisjoner i filmbransjen: 21 prosent kvinner, 79 prosent menn. Antall regissører: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Produsenter: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Sånn er det med den saken.