Øyets gastronomi

Storbyen, varehusene, filmen og fjernsynet har gjort det moderne mennesket til en kikker. Til en passiv tilskuer med godt utviklende forvarsmekanismer mot alle slags sanseinntrykk. Er evnen til å oppleve skjønnhet og glede erstattet med adspredelsen, spør artikkelforfatteren, som er tilknyttet mediefaget ved univesitetet i Bergen. Gir ikke mediekonsumet noen virkelig filmopplevelse, bare et «midlertidig fritak fra mangel på velvære» eller er vår tids fokusering på form og overflate en sunn bearbeiding av elementære og grunnleggeende behov?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1988 Bestill nummeret

Relatert

Filmen og kunsten

Av Per Terje Naalsund

Z #1 1997: For Walter Benjamin representerte filmen en trussel mot det tradisjonelle kunstbegrepet. Den hadde [...] | kun utdrag

Walter Benjamin og filmen

Av Aslaug Arvesen Eidsvik

Z #1 1997: Walter Benjamin er nok mest kjent for artikkelen «Kunstverket i reproduksjonsalderen» [...] | kun utdrag

Michael Manns ‘Heat’: Forsøk på å beskrive en gangsterfilm

Av Eskil Vogt

Z #1 2005: Noen ganger gjør en film sterkt inntrykk uten at du helt kan forklare hvorfor. Filmens bilder og [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag