Det tilbakeskuende rettssalsdramaet – loven tar loven i egne hender
Dommen i Nürnberg, Stanley Kramer 1961
Utropet Det er ikke lov! er kanskje det mest umiddelbare i møte med skildringer av Holocaust. Det er selvsagt ikke strafferetten man viser til. I dag har utropet likevel hjemmel i internasjonal lov, nærmere bestemt folkemordkonvensjonen. Hva forteller historiske rettssalsdramaer om hvilke lover vi bør rette oss etter?
TweetRelatert
Han føler, hun forklarer – når filmskilsmissen havner i retten
Z #2 2015: Hva skal til for å enes om skilsmisse på film? Ser vi de svært ulike Kramer vs. Kramer, Mrs. Doubtfire og Vivianes kamp opp mot hverandre, ser det ut som nøkkelen ligger i å lytte. | kun utdrag
Moral mot feighet i rettsalen
Blogg: Stikkordene i både The Caine Mutiny Court-Martial og Juror #2 er knallgode skuespillere, sterkt manus og medrivende monologer. Og moralske dilemmaer som både engasjerer og gir rom for ettertanke.
Fra siste Z
Z-enquete: Vold som virkemiddel
Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag
Voldsromantikk, massemedia og mainstream
På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag
Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap
På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag
Fra arkivet
Shut the fuck up, Donny!
Z #1 2019: Undertekster, gjentagelser og kitsch i The Big Lebowski | kun utdrag
Kortfilm : Film med framtid!
Z #4 2008: I løpet av de siste årene har den norske kortfilmen opplevd en sterk framgang. Norsk kortfilm er blitt en ny og positiv merkevare, i takt med økende popularitet, synlighet og internasjonale priser. For 25 år siden var situasjonen annerledes. Mange i bransjen mente at krisen var dyp og stadig ble dypere, og norske kortfilmer hadde et dårlig rykte. Hva har skjedd med norsk kortfilm?
CYRK – Filmbildet og innstillingen
Z #3 2014: I hvilken grad tematiserer man forskjellen på bildet og innstillingen i den norske filmkulturen? Med utgangspunkt i Jorunn Myklebust Syversens CYRK (2014), som ble vist under Den norske kortfilmfestivalen i Grimstad, reflekterer undertegnede over forskjellige holdninger til filmbildet og dets relasjon til den omliggende virkeligheten. | kun utdrag
