Kortfilmen et stebarn?
Norsk kortfilm i de siste årene synes å være en solskinnshistorie med ingredienser som økende produksjon, økende aktivitet og økende kvalitet. Begeistringen hos mange aktive filmskapere er til å ta og føle på. Men har vi økonomisk ryggdekning for den bølge av entusiasme som norsk kortfilm surfer på? Nei, tvert imot påviser artikkelforfatteren som selv er kortfilmprodusent.
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Reisen som dokument – om Carl Lumholtz som dokumentarfilmskaper
Z #3 1994: I forbindelse med OLs kulturprogram ble eventyreren og etnografen Carl Lumholtz trukket frem, og en [...] | kun utdrag
Vi må snakke om Klanen
Z #1 2021: Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag
Anmeldt: Norsk kort 2019
Z #3 2019: Alle kortfilmene fra kortfilmprogrammet i Grimstad anmeldt. De fleste omtalene er basert på bare en gangs gjennomsyn av filmen på visningen under Kortfilmfestivalen. | kun utdrag