Reisen som dokument – om Carl Lumholtz som dokumentarfilmskaper

I forbindelse med OLs kulturprogram ble eventyreren og etnografen Carl Lumholtz trukket frem, og en spesialutstilling, tre fjernsynsprogrammer og en bok gjorde ham kjent for en større allmenhet. Internasjonalt sett hadde interessen for denne «verdensborgeren fra Lillehammer» vært stadig stigende, men her i Norge var han nesten ukjent. De ulike presentasjonene av Lumholtz’ liv og virke har gjort ham mer kjent som oppdagelsesreisende og etnograf, men at han også var en pioner innen dokumentarfilmen har imidlertid forblitt så og si ukjent og ukommentert. Denne artikkelen skal handle om Carl Lumholtz som dokumentarfilmskaper. Vi minner om at Etnografisk museum i Oslo har viet Lumholtz en utstilling, som muliggjør gjennomsyn av hans film – samt stillbilder – i deres visningslokaler på Tullinløkka.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1994 Bestill nummeret



Relatert

Svein Andersen – en mohikaner fra Harstad

Z #4 1994: Mellom geiter, rock og Muhammed er undertittelen på den nord-norske filmskaperen Svein Andersens [...] | kun utdrag

Kroppen min: Jeg, meg selv og oss

Z #1 2008: Margreth Olins film Kroppen min vakte oppsikt og begeistring da den kom i 2002. Filmen er ikke blitt mindre utfordrende og aktuell i årene som har gått siden premieren. | kun utdrag

Å rette opp ei ære – intervju med Håvard Bustnes

Z #3 2008: Kinoversjonen av Blod og ære, filmen om opp- og nedturen til Ole Klemetsen si boksekarriere, fekk [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Vesttysk medvind og samfunnspuls

Siste Z: Bundesrepublik Deutschland (BRD) var en relativt ung stat da «Der Neue Deutsche Film» gjorde sitt inntog på 60-70-tallet. Det var drøyt 20 år siden andre verdenskrig tok slutt og en ny generasjon og et nytt samfunn hadde vokst fram, med et presserende behov for at dette også skulle speiles i samtidens filmer. | kun utdrag

Der originalen og klisjén møtes – Gjenkjennelsen i Twin Peaks

Z #1 1991: Er det mulig å være nyskapende innenfor en så forslitt genre som «såpeopera». David [...] | kun utdrag

Opprinnelseshistorien til en nerd

Z #4 2013: I bygda Klæbu, to mil utenfor Trondheim, ble jeg midt i barndommen en science fiction-nerd. Mitt gateway drug var de tidlige filmene til samtidas største trollmenn på sølvduken, George Lucas og Steven Spielberg. | kun utdrag