Reisen som dokument – om Carl Lumholtz som dokumentarfilmskaper
I forbindelse med OLs kulturprogram ble eventyreren og etnografen Carl Lumholtz trukket frem, og en spesialutstilling, tre fjernsynsprogrammer og en bok gjorde ham kjent for en større allmenhet. Internasjonalt sett hadde interessen for denne «verdensborgeren fra Lillehammer» vært stadig stigende, men her i Norge var han nesten ukjent. De ulike presentasjonene av Lumholtz’ liv og virke har gjort ham mer kjent som oppdagelsesreisende og etnograf, men at han også var en pioner innen dokumentarfilmen har imidlertid forblitt så og si ukjent og ukommentert. Denne artikkelen skal handle om Carl Lumholtz som dokumentarfilmskaper. Vi minner om at Etnografisk museum i Oslo har viet Lumholtz en utstilling, som muliggjør gjennomsyn av hans film – samt stillbilder – i deres visningslokaler på Tullinløkka.
Relatert

Svein Andersen – en mohikaner fra Harstad
Z #4 1994: Mellom geiter, rock og Muhammed er undertittelen på den nord-norske filmskaperen Svein Andersens [...] | kun utdrag

Kroppen min: Jeg, meg selv og oss
Z #1 2008: Margreth Olins film Kroppen min vakte oppsikt og begeistring da den kom i 2002. Filmen er ikke blitt mindre utfordrende og aktuell i årene som har gått siden premieren. | kun utdrag

Å rette opp ei ære – intervju med Håvard Bustnes
Z #3 2008: Kinoversjonen av Blod og ære, filmen om opp- og nedturen til Ole Klemetsen si boksekarriere, fekk [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet

Nihilisme i fargeprakt
Z #4 2024: Akira Kurosawas Ran (1985) utforsker maktens korrumperende natur, familieforræderi og menneskets skjebne, og belyser sider ved mennesker som går på tvers av kulturer. | kun utdrag

… men det er bare min mening.
Z #2 2016: Filmkritikere representerer aldri et publikum. Vi bør skrive deretter. | kun utdrag

Fra pionertid til samlet fond
Z #1 2001: 1. juli ble Norsk Filmfond etablert med oppgaver og midler som tidligere lå i Audiovisuelt [...] | kun utdrag