Jeg dugde ikke til annet enn å bli filmmaker

Film er ikke håndverk.
Selv et fascistisk filmmanus må få støtte om det er bra nok.
Kritikken av filmen min avslører heller kritikernes problem enn mitt.
Folk skjønner bare amerikansk dramaturgi og visse europeiske stiler.
Mannen bak disse uttalelsene er filmregissør Roar Skolmen. Skolmen er mest kjent for sin spillefilm I ungdommens makt som ble sablet ned av kritikken, men han har også laget en del kortfilmer. I disse dager kommer han med en rekke såkalte filmdikt, korte filmer som bl.a. skal vises i fjernsynet. Denne våren debuterer han også som forfatter med romanen «Den døende slaven» og svensk fjernsyn vil sannsynligvis spille inn TV-serien Veien til Gyldenblå etter Skolmens manus.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1984 Bestill nummeret

Relatert

Bikinisesongen – ikke lett å le

Av Jon Iversen

Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag

Men Rocambole var ikke død

Av Arild Kristo intervjuet Ingrid Kristin Dokka

Z #4 1991: Sitatet i overskriften er tittelen på en kriminalroman skrevet av Øvre Richter Frich. Hva slags [...] | kun utdrag

Get ready to be Boyzvoiced – om du er en av de som ikke ble det da vi alle egentlig burde ha blitt det

Av Aleksander Huser

Z #1 2002: Jeg så den i går, liksomdokumentaren ‘Get ready to be Boyzvoiced’. Eller [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag