Get ready to be Boyzvoiced – om du er en av de som ikke ble det da vi alle egentlig burde ha blitt det

Jeg så den i går, liksomdokumentaren ‘Get ready to be Boyzvoiced’. Eller mockumentaryen, som det også kalles. (Den siste setningen leses best om man forestiller seg Jon Almaas si det.) Jeg har sett den to ganger tidligere. Jeg husker go’følelsen på premieren, folk lo godt gjennom hele filmen og applausen var heftig fra den begeistrede salen og varte rulleteksten ut og enda lenger. Jeg husker at jeg tenkte at folk kommer til å digge denne filmen, den kommer til å bli en landeplage. Norge hadde fått sin ‘Spinal Tap’, og ikke bare det, men en ‘Spinal Tap’ for det nye millenniet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2002 Bestill nummeret

Relatert

…og alle var enige om at det hadde vært en dårlig film

Av Ingrid Kristin Dokka, Øivind Hanche, Jon Iversen, Bjørn-Frode Løvlund Ingrid Rommetveit og Trond OlSvendsen

Z #2 1993: Z redaksjonen har vært på kino og sett Vibeke Løkkebergs film Der gudene er døde. En [...] | kun utdrag

Men Rocambole var ikke død

Av Arild Kristo intervjuet Ingrid Kristin Dokka

Z #4 1991: Sitatet i overskriften er tittelen på en kriminalroman skrevet av Øvre Richter Frich. Hva slags [...] | kun utdrag

Bikinisesongen – ikke lett å le

Av Jon Iversen

Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.