Eksistensiell transitt: Zero Fucks Given

Zero Fucks Given, Julie Lecoustre/Emmanuel Marre 2021

 

Zero Fucks Given sender arbeidslivet i Europa gjennom sikkerhetskontrollen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2023 Bestill nummeret



Relatert

«I like to watch»: Bette Gordons Variety

Z #1 2023: Bette Gordons Variety (1983) er en påminnelse om nytelsen i å se. | kun utdrag

En morders erkjennelser: Angst

Z #1 2023: Gerald Kargls klaustrofobiske kultklassiker blander det sjokkerende direkte med avanserte kamerateknikker. | kun utdrag

I filmskapernes egne ord

Z #1 2023: Vi spurte et knippe godt etablerte, norske filmskapere om deres tanker rundt egen spillefilmdebut.


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Sluttspill – om «Ran», Akira Kurosawas «Kong Lear»

Z #3 1986: Joda, de gamle er fortsatt eldst. I de siste par årene har vi sett at filmverdenens veteraner har [...] | kun utdrag

Opprinnelseshistorien til en nerd

Z #4 2013: I bygda Klæbu, to mil utenfor Trondheim, ble jeg midt i barndommen en science fiction-nerd. Mitt gateway drug var de tidlige filmene til samtidas største trollmenn på sølvduken, George Lucas og Steven Spielberg. | kun utdrag

Vesttysk medvind og samfunnspuls

Z #4 2019: Bundesrepublik Deutschland (BRD) var en relativt ung stat da «Der Neue Deutsche Film» gjorde sitt inntog på 60-70-tallet. Det var drøyt 20 år siden andre verdenskrig tok slutt og en ny generasjon og et nytt samfunn hadde vokst fram, med et presserende behov for at dette også skulle speiles i samtidens filmer. | kun utdrag