Get ready to be Boyzvoiced – om du er en av de som ikke ble det da vi alle egentlig burde ha blitt det

Jeg så den i går, liksomdokumentaren ‘Get ready to be Boyzvoiced’. Eller mockumentaryen, som det også kalles. (Den siste setningen leses best om man forestiller seg Jon Almaas si det.) Jeg har sett den to ganger tidligere. Jeg husker go’følelsen på premieren, folk lo godt gjennom hele filmen og applausen var heftig fra den begeistrede salen og varte rulleteksten ut og enda lenger. Jeg husker at jeg tenkte at folk kommer til å digge denne filmen, den kommer til å bli en landeplage. Norge hadde fått sin ‘Spinal Tap’, og ikke bare det, men en ‘Spinal Tap’ for det nye millenniet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2002 Bestill nummeret

Relatert

…og alle var enige om at det hadde vært en dårlig film

Av Ingrid Kristin Dokka, Øivind Hanche, Jon Iversen, Bjørn-Frode Løvlund Ingrid Rommetveit og Trond OlSvendsen

Z #2 1993: Z redaksjonen har vært på kino og sett Vibeke Løkkebergs film Der gudene er døde. En [...] | kun utdrag

Men Rocambole var ikke død

Av Arild Kristo intervjuet Ingrid Kristin Dokka

Z #4 1991: Sitatet i overskriften er tittelen på en kriminalroman skrevet av Øvre Richter Frich. Hva slags [...] | kun utdrag

Bikinisesongen – ikke lett å le

Av Jon Iversen

Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag