Sumé, Grønland og den sosialhistoriske rockumentaren
Z #1 2017: Rockumentaren kan være noe mer enn bare en film om rock. Det kan også være et redskap til politisk forandring.
Z Blogg
_
Fra punk til a-ha
Z #1 2017: Filmregissør og -produsent Thomas Robsahm hadde en drøm om å bli musiker og med pønk'en kom mulighetene. Med TV-serien Punx betalte Robsahm sin gjeld til pønken. Neste prosjekt blir en dokumentar om Aha, tidenes største norske pop-suksess.
_
Rockumentar: Musikk, filmstil og identitetspolitikk
Z #1 2017: En introduksjon til rockumentaren og dens historie.
_
10-15 rumenere lager filmer som setter spor
Z #4 2016: Vi er noen som kjenner det slik. Mange festivaljuryer har sett det. Hvis filmbransjen hadde operert med et medalje-sammendrag, ville Romania trolig vært øverst på pallen nesten hvert år i ti år. Ingen av kåringene er gjort gjennom publikumsavstemninger.
_
_
RUMENSK FILM FØR «BØLGEN»: Mer enn småkrusninger
Z #4 2016: En kort innføring i rumensk filmhistorie, fra tiden før rumensk film begynte å ta filmfestivalene med storm på 2000-tallet.
_
Hollywoods hese stemme – Chuck Norris vs. Communism
Z #4 2016: Selv om Hollywood-filmer var forbudt på 1980-tallet i det kommunistiske Romania, var det mange rumenere som trosset regimet for å kunne se den siste actionfilmen med Hollywood-stjerner som Chuck Norris eller Sylvester Stallone.
_
«DEN BESTE KUNSTEN ER FRA LAND DER FOLK SLITER» – intervju med Cristian Mungiu
Z #4 2016: Hvorfor kommer det en bølge kvalitetsfilm fra Romania, et av Europas fattigste land? Regissør Cristian Mungiu har en teori.
_
Rumensk språk – som skapt for humor og poesi
Z #4 2016: Rumensk er et rikt og morsomt, ja på en måte «begivenhetsrikt» språk, i den forstand at det rommer spor av landets historie, har mange spenstige uttrykk og ikke minst en «tøyelighet» som gir gode muligheter for både hverdagspoesi og humor.
_
Realisme og ideologi i rumensk film etter år 2000
Z #4 2016: Rumensk film har opplevd en realismerevolusjon, men hvilke ideologier finner man i de rumenske nybølgefilmene?
_
Rumensk kultur – Fellesskap med kosmos og en hang til det absurde
Z #4 2016: Inspirasjonen fra den tradisjonelle folkekulturen er et fellestrekk for rumensk kunst og kultur, men Romania var også arnested for dadaismen. En kort innføring i Romanias rike kulturhistorie.
_
20 grunner til å se på Romania
Z #4 2016: Hvordan er det mulig at et tidligere diktatur på Balkan som nordmenn flest forbinder med tigging, har laget påfallende mange av de beste og mest interessante filmene i Europa etter årtusenskiftet?
_
Prisvinnerne på Kortfilmfestivalen i Grimstad 2016
Z #3 2016: Prisvinnerne og juryer - Kortfilmfestivalen i Grimstad 2016:
_
Musikk for øyet og Raumlichtkunst – intervju med Cindy Keefer
Z #3 2016: Det finnes en lang tradisjon for abstrakt film i kortfilmhistorien, Cindy Keefer – som vi traff på kortfilmfestivalen i Oberhausen – brenner for denne tradisjonen og disse filmene. Flere av filmene hun har restaurert og Raumlichkunst-prosjektet, som hun har rekonstruert, kan i disse dager ses på Whitney-museet i New Yorks store eksperimentfilmutstilling: "Dreamlands: Immersive Cinema and Art, 1905 - 2016"
_
Møter og mennesker – norsk dokumentar anno 2016
Z #3 2016: En trend i norsk dokumentarfilm er en stadig økende personfokusering. Går denne på bekostning av temaene som skal belyses?
_
Musikkvideoer som vil noe – norsk musikkvideo 2016
Z #3 2016: Høyt nivå preger norsk musikkvideo. Årets program i Grimstad viste både musikere og regissører som bruker mediet til å markere temaer de er opptatt av, og at bilder og musikk er en eksplosiv blanding.
_
_
La verden komme inn – internasjonal kortfilm
Z #3 2016: Hva er en god kortfilm? Årets internasjonale Grimstad-program viste mangfoldet i - og gav også grobunn for refleksjoner rundt – kortfilmen som kunstform.
_
Z-enquete – 5 kortfilmskapere om norsk film
Z #3 2016: Z har spurt kortfilmskaperne Henrik Martin Dahlsbakken, Marius Myrmel, Kristian Pedersen, Jakob Rørvik og Birgitte Sigmundstad om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.
_
Les alt, se alt, vær subjektiv
Z #2 2016: Rett som det er beskyldes filmkritikken i aviser og etermedier for å være «et handlingsreferat, ispedd subjektive evalueringer …». Det skjedde senest i forordet til den interessante Montages-boka Analysen – norsk film 2015. Om jeg lykkes i å skrive noe interessant om film i stedet for bare å gi en overflatisk forbrukerveiledning, får mine lesere bedømme. Men ambisjonen min er ukentlig å bidra til å pirre deres nysgjerrighet og utvide deres filmsmak.
_
