Z #4 2004: I dagens filmbilde presser det seg fram en rekke filmer som provoserer gjennom sin framstilling av sex og vold. Disse filmene som ligger i et grenseland har flere fellestrekk. Svein Viggo Jacobsen argumenterer for at det er snakk om en ny form for realism i kombinasjon med en forflytning av pornografiske uttrykk over i kinofilmen.
_
Z #4 2004: - refleksjoner runde etisk kritikk av fiksjonsfilm
_
Blogg: Joker skapte furore før den kom, og folk var redde for at den skulle egge til voldsutbrudd fra ensomme ulver. Nå ser vi Jokerens maske dukker opp i demonstrasjoner verden over. Hva skjedde?
_
Z #1 2018: For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten.
_
Blogg: I disse Batman-tider har jeg sett en annen actiondramathriller som tydelig benytter og bøyer sjangerkonvensjoner- og klisjéer, og dét på en måte som føles mer problematisk underholdende på en positiv måte: Blue Steel av Kathryn Bigelow, fra 1989.
_
Z #2 1994: Filmen er påvirket av virkeligheten – virkeligheten påvirkes av filmen – filmen er en del av virkeligheten. Med utgangspunkt i den kontroversielle filmen (Sökarna) og en historie fra dansk virkelighet, diskuterer artikkelforfatteren hvordan film og virkelighet griper inn i hverandre. Han peker også på hvordan den svenske filmsensuren, ved sin fjerning av eksplisitt vold, kan […]
_
Z #2 1994: Blant de mer hårreisende innslagene i mediedebatten er forsøket på å kople et tragisk drap i Storbritannia til en navngitt film: Child’s Play 3. Zs medarbeider har sett filmen og diskuterer påstandene som først fremkom i avisa «The Sun», men siden er blitt referert som fakta bl.a. i norsk presse.
_
Z #2 1994: Med utgangspunkt i den groteske Bulger-saken diskuterer artikkelforfatteren forskningsresultater innenfor området barn, ungdom og voldsskildringer i billedmediene. Hennes konklusjoner er forsiktige både når det gjelde effekten av voldsskildringer generelt og voldsfiksjonens betydning for den konkrete britiske barnemordsaken. Det ser ut til at både liberaleren og sensurtilhengeren har problemer med å begrunne sine fordommer ut fra […]
_
Z #2 1994: Claus K. Kristiansen har fulgt debatten om vold i mediene i Danmark, som etter hans skjønn i altfor stor grad er preget av «før-forståelse» og inkompetanse. Artikkelen forsøker å si noe om nivået på debatten, og er skrevet på bakgrunn av en fjernsyns-debatt i dansk TV. Det er ikke vanskelig, etter å ha lest dette […]
_
Z #4 1994: Høsten har vært preget av diskusjon omkring fenomenet medievold. Et tragisk barnedødsfall i Trondheim, som etter alt å dømme ikke hadde noe med medievold å gjøre, ga støtet til nok en debattrunde om problematikken som sist ble omtalt her i Z da vi årets barne- og ungdomsnummer tok for oss den kjente Bulger-saken fra England.
_
Z #3 1995: To nye bøker kaster nytt lys over den legendariske western-regissøren Sam Peckinpah, men hvorfor avspiser begge forfatterne Peckinpahs siste filmer med noen få sider?
_
Z #2 1995: «Medievold, fakta og forskning, meninger og myter» heter et hefte som nylig er utgitt av Det norsk filminstituttet. Heftet er skrevet av Anne Hoff og griper, som tittelen antyder, tak i den stadig aktuelle debatten om vold i mediene og eventuelle skadevirkninger av denne.
_
Z #1 1998: Det kommunale kinosystemet i Norge har i løpet av dette århundret endret rolle fra en moralens vokter til en filmkunstens støttespiller. Dag Asbjørnsen og Ilmi Willbergh drøfter her de historiske argumentene for å etablere og opprettholde et kommunalt kinosystem. Artikkelen kan kaste lys over kinosjefenes nylige opprør mot voldsfilmen i forkant av årets Tromsø-festival.
_
Z #3 1997: Med regjeringens handlingsplan mot vold i billedmediene og forslag til ny «filmlov», styrkes kravene til filmsensur. Filmtilsynet må ta hensyn til både ytringsfriheten og folkemeningen. Mona Pedersen spør seg om ikke dette er en smule paradoksalt.
_
_
Z #4 2004: Vold og fiksjonsfilm er et vanskelig emne å diskutere. Debattantene går ofte i skyttergraver, hvor den ene posisjonen proklamerer fiksjonsfilmens farlighet, mens den andre avviser påvirkningsmulighetene. Mitt anliggende er her å forsøke å komme opp av denne grøfta ,- og diskutere fiksjonsfilmen og fiksjonsvoldens ulike verdier i et mer nyansert språk. Artikkelen er løst basert […]
_
Z #4 2004: I dagens filmbilde presser det seg fram en rekke filmer som provoserer gjennom sin framstilling av sex og vold. Disse filmene som ligger i et grenseland har flere fellestrekk. Svein Viggo Jacobsen argumenterer for at det er snakk om en ny form for realisme i kombinasjon med en forflytning av pornografiske uttrykk over i kinofilmen.
_
Z #4 2004: Ragnhild Bjørnebekk intervjuet av Jon Iversen: "- Kultur, og dermed medier, kan brukes positivt i kampen mot vold og annen kriminalitet. Kultur helbreder. Kunst handler om å flytte grenser og gjøre verden til et bedre sted å være..."
_
Z #1 1999: Hvordan kan man påstå at det finnes noe positivt i amerikanske lavbudsjettsfilmer, hvor handlingen er fokusert på kvinner som blir voldtatt og hevner seg? Faktisk gir rape-revenge-filmer oss heltinner som er så tøffe og benhårde at vi bare må like dem, mener Tonje Hardersen.
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
Z Filmtidsskrift ©2010 | Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit |
Norges mest seriøse filmtidsskrift | Utgis av Norsk filmklubbforbund. | Personvernerklæring for Z
