Den nye dronningen av skrekkfilmsjangeren: Mia Goth
Blogg: Med et navn som nesten er for godt til å være sant og med hele syv skrekkfilmer i beltet de siste syv årene seiler Mia Goth opp som den nye definitive dronningen av sjangeren.
Z Blogg
_
Monsterbølgen
Z #2 2023: To monsterfilmer fronter en egen underbølge i den nye sørkoreanske filmen. Vestlig film var inspirasjon, men med tilføyd lokal tematikk og særegenheter ble de både nasjonale og internasjonale suksesser.
_
Forrige tiårs beste skrekkfilm: The Wailing
Z #2 2023: De siste ti årene har en rekke gode og innovative skrekkfilmer på ulikt vis revitalisert sjangeren. Best av dem alle er Na Hong-jins elleville fabel The Wailing (2016).
_
Gåten bak Rebecca
Blogg: Med Rebecca (1940), vendte Alfred Hitchcock for alvor over til den psykologiske thrilleren og utfordret Hollywoods sensurregler.
_
Cronenberg-familiens gåtefulle filmer
Blogg: Kropp, sykdom som forandrer og forvrenger, og generøse mengder blod og gørr. David Cronenberg og hans barn lager filmer som gjør det skremmende i vår hverdag mer synlig.
_
Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning
Z #2 2019: Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen.
_
«Hell is a teenage girl»: kvinner i uvanlige kvinneroller
Blogg: Genrefilmer der jentene helt naturlig inntar hovedrollene er ikke dagligvare. Bortsett fra i Karyn Kusamas filmunivers.
_
Citizen Iversen om kanadisk skrekkfilm – 21. rapport fra Ottawa
Blogg: Visste du at selve urfilmen for den moderne slasher- og stalker-filmtradisjonen var kanadisk? Skrekkfilm har siden 70-tallet vært en av de største genrene i kanadisk film, og er mer enn Cronenbergs surrealistiske kroppsfantasier.
_
Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter
Z #1 2018: For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten.
_
I et speil, under et glasstak – Speilmotivet i Candyman
Z #1 2016: Skrekkfilmen har alltid vært fruktbar mark for politiske budskap. I Bernard Rose’ skrekkfilm Candyman (1992) er det politiske innholdet høyst intendert.
_
Norsk skrekkfilm og jakten på varemerket
Z #1 2016: Har norsk skrekkfilm en egen identitet?
_
Prosjektet Blair Witch og «found footage»-skrekkfilmen
Z #1 2016: En gang - for hundrevis av filmer siden, og det som også tilfeldigvis var en regntung kveld i oktober - snubla jeg og min like filmfanatiske venninne inn på Filmteatret. I et hjørne sto det en filmplakat i svart/hvitt som egentlig ikke sa oss noe om hva slags film den reklamerte for. Tittelen var også underlig: The Blair Witch Project? Og traileren, rarest av alt. Tre ungdommer som løp rundt i skogen og … skreik?
_
Musikk for monstere – filmmusikalsk ekstranarrativitet i Alien
Z #1 2016: Det er lett å håne monsterfilmer. Underteksten i de mest vellagde sjangervariantene kan imidlertid være vel så kompleks som i et bergmansk psykodrama eller et antonionisk identitetseksperiment. Mye av denne kompleksiteten er plantet på lydsiden, gjennom en flora av filmmusikalske grep som ikke bare understøtter historien, men som også bidrar til emosjonell, stemningsmessig og symbolsk egenverdi.
_
Z nr. 1 2016: Skrekkfilm
Z #1 2016: Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit Temaredaktør: Helene Aalborg
_
It has nothing to do with Satan, Mama
Blogg: Denne ukas Z-blogg er en smugkikk på vårt kommende De Palma-nummer, ute i neste uke: Roskva Koritzinskys fine tekst om underkuede ungdommer og overnaturlige krefter i Brian De Palmas Carrie (1976) og Tomas Alfredsons La den rette komme inn (2008).
_
_
De fryktinngytende bildene II
Z #4 1989: Jeg påsto i forrige artikkel at det jeg kalte «klassisk-moderne» skrekkfiksjoner kan sies å handle om angst for at Jeg’et, det rasjonelle, formidlende leddet mellom Dyret i Det’et og det Sosiale i Overjeg’et, skulle bli knust, fortrengt – «ovenfra» eller «nedenfra». Påstanden eller «tesen» i denne artikkelen er at hva jeg kanskje kan tenke meg […]
_
De fryktinngytende bildene
Z #3 1989: Dette er den første av to artikler som trekker opp noen perspektiver på skrekkfilmer av flere slag. Mens første artikkel konsentrerer seg om «klassiske» skrekkmotiver med bakgrunn i litteraturhistorien, kommer den andre til å dreie seg om nyere typer av skrekk og gru, som «splatter» og «gore», sprut og gørr.
_
Skrekkfilmens hemmelighet: Den halvåpne døra
Z #2 1983: Dette sette, skrekkrekvisittene som er fullt beskrevet, forklart og definitivt stedt til hvile i filmens siste akt er bare uhyggeligheter. Den Ytterste Gru venter et sted ute av syne. Kanskje i mørket, kanskje bak ei dør. Vi vet ikke…
_
Mødre, fødsler og den kvinnelige tilskuer
Z #4 1991: Monster-mødre, avvikende fødsler og terroriserte kvinner har vært gjennomgangstema i skrekkfilmen siden dens egen unnfangelse. I utallige skrekkfilmer har grenseløst reproduktive monster-mødre truet samfunnet med sitt tallrike avkom. Menneskekroppen har tjent som vert for parasittlignende frø som senere sprenger seg ut av vertens kropp og river den i filler i «fødselsprosessen». Slike onde krefter tar […]
_
