Z #4 2021: Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.
_
Blogg: Dette er en annerledes filmfestival.
_
Blogg: Krigshandlingene i Ukraina ser ikke ut til å ta slutt med det første. I en Z-blogg fra noen uker tilbake skriver Øystein Egge om dokumentarfilmen Maidan, som ble vist under filmfestivalen i Tromsø i januar. Festivalen viste også en annen film med Ukraina-konflikten som tema: Den russiske mesterregissøren Andrej Konsjalovskijs Battle for Ukraine.
_
Blogg: Ekstremvarianten av russisk sosialrealisme i The Fool samt Pedro Costas Horse Money utgjorde to av de sterkeste filmopplevelsene på filmfestivalen i Locarno for Zs blogger.
_
Z #5 1986: Aldri før har vel Tarkovskij vært så ren og enkel i sitt billeduttrykk som i Offeret. Sakte og umerkelig beveger vi oss mot personene i hans ingenmannsland. De fysiske omgivelsene har fått en poetisk uttrykkskraft. Stemningen er eksepsjonell og vår oppmerksomhet intens. Befinner vi oss i en ny sone?
_
Z #3 1987: Den 15. internasjonale filmfestivalen i Moskva gikk av stabelen i tiden fra 6. til 17. juli i år. En lang rekke delegater fra over 100 land hadde funnet veien til festivalen for å oppleve de russiske myndighetenes «glasnost»-politikk på nært hold.
_
Z #3 1989: Nikita Mikhalkov er en av de fremste nålevende sovjetiske filmregissører. I Norge er han best kjent for sin film Sorte øyne med italieneren Marcello Mastorianni i hovedrollen. Filmen ble prisbelønnet i Cannes i 1987. Mikhalkov er også skuespiller og teaterregissør. Zs Ingrid Wiese hadde Mikhalkov som lærer i filmregi under et opphold i Roma i […]
_
Z #3 1986: I Sovjet skulle man i 1925 feire 20-års jubileet for den første, mislykkede revolusjon. 1905 var det året da tsarveldet for første gang virkelig ble rystet, i den første store forløper til revolusjonen i 1917. «Den blodige søndagen» 9. januar 1905 i St. Petersburg ble opptakten til en rekke uroligheter, streiker, attentater og mytterier innen […]
_
Z #2 1986: Enkelte filmer blir bestandig forbundet med en bestemt scene eller sekvens, som blir sett som uttrykk for helheten. I Panserkrysseren Potemkin er det opptrinnet i Odessa-trappen, hvor soldatene masakrerer sivilbefolkningen. Det er tydeligvis den delen som representerer helheten, og den siteres derfor flittig. Jeg har aldri forstått hvorfor, ettersom jeg finner at andre partier i […]
_
Z #4 1989: Denne artikkelen handler om Nikita Mikhalkovs syn på filmregi. Den sovjetiske regissøren er mannen bak filmen Sorte Øyne (1987), han er dessuten teaterregissør og skuespiller. Redaksjonsmedlem i Z, Ingrid Wiese, hadde Mikhalkov som lærer i filmregi under et opphold i Roma i 1988. Artikkelen er basert på hennes notater. Den første delen av artikkelen, «Timer […]
_
Z #4 1995: Få filmer i filmens verdenshistorie er blitt viet så stor omtale som Sergei Eisensteins Panserkrysseren Potemkin fra 1925. Med denne filmen ble en ny æra av filmhistorien innledet og filmen befnner seg fortsatt høyt på listene som verdens filmkritikere og filmhistorikere lager over «verdens beste filmer».
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
Z Filmtidsskrift ©2010 | Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit |
Norges mest seriøse filmtidsskrift | Utgis av Norsk filmklubbforbund. | Personvernerklæring for Z
