Del 4: Epilog
Z #4 2012: Susanne Ø. Sæther: - I dag er man nærmest garantert å påtreffe minst en summende filmprosjektor ved besøk på større kunstmønstringer
Z Blogg
_
Knuten er opprinnelig etisk, løsningen vesentlig estetisk. Om film, kunst, virkelighet og verdier.
Z #2 1991: Både underholdningsfilm og den kunstnerisk ambisiøse filmen er viktig for kommunikasjonen i samfunnet. Diskusjonen om vurderingskriterier og kvalitetsbedømming må omfatte alle typer visuell kommunikasjon, hevder artikkelforfatteren bl.a. i et nytt bidrag til Zs debatt om film, kunst og kvalitet. I denne debatten må også etikken spille en viktig rolle, vi er ikke tjent med for […]
_
Umoralske fortellinger
Z #5 1985: Seksualitet på film har vært årsak til mer enn én debatt. Om hva som er pornografi. Om pornografiens skadevirkninger. Om kvinnesyn og sensur. Denne artikkelen gjør reder for en del problemstillinger som ofte preger slike debatter. Som konkret eksempel bruker forfatteren Erotiske eventyr av Walerian Borowczyk, en film som kritikerne i beste fall har plassert […]
_
TV som kunstformidler – Z møter Morten Thomte og Tony Palmer
Z #3 1990: NRK-produsenten Morten Thomte, som bl.a. står bak Vox- og Metropolis-programmene og den engelske filmregissøren Tony Palmer, som bl.a. har laget den oppsiktsvekkende Sjostakovitsjfilmen Testimony, formidler begge kunst på fjernsyn. De representerer imidlertid to høyst ulike tradisjoner, henholdsvis fjernsynets og filmens. Thomte og Palmer var sentrale aktører under de Nordiske TV-dagene i Bergen i sommer. Artikkelforfatteren […]
_
«Hipp, hipp hurra»: Kunstverk og filmbilde
Z #4 1987: Filosofer, kunsthistorikere og filmvitere har fra hver sin kant slått fast at det eksisterer et grunnleggende skille mellom virkeligheten slik vi sanser den og de uttryk vi konstruerer for å beskrive den. Den «egentlige» virkeligheten tjener oss som referanse, men de bildene vi skaper er ikke så mye uttrykk for noen objektiv norm som for […]
_
Kunst møter TV
Z #4 1992: Fjernsynet er vårt viktigste audiovisuelle medium. De fleste av oss konsumerer timevis av det, men har et relativt lavt bevissthetsnivå i forhold til hva og hvordan vi ser. Det virker ikke som om nivået hos dem som lager fjernsynsprogrammer ligger faretruende høyt heller. Den som vil heve sin forståelse opp på et høyere plan kan […]
_
Filmen og kunsten
Z #1 1997: For Walter Benjamin representerte filmen en trussel mot det tradisjonelle kunstbegrepet. Den hadde en revolusjonær karakter, og kunne bli et redskap for å endre hele kunstinstitusjonen. Filmen har imidlertid ennå ikke innfridd det potensialet Benjamin så i den, hevder Per Terje Naalsund i denne artikkelen.
_
Walter Benjamin og filmen
Z #1 1997: Walter Benjamin er nok mest kjent for artikkelen «Kunstverket i reproduksjonsalderen» som han skrev i 1935. Dette er essayet der forfatteren mest eksplisitt uttrykker sitt syn både på filmen og kunsten som sådan. Aslaug Eidsvik gjør her et forsøk på å ramme inn den kjente filosofens syn på filmen.
_
