Sans for latter
Siste Z: Jeg har forferdelig dårlig sans for humor, men en uforstyrret sans for latter. Og ler mest ukontrollert når komedien ikke treffer slik den skal.
Siste Z: Jeg har forferdelig dårlig sans for humor, men en uforstyrret sans for latter. Og ler mest ukontrollert når komedien ikke treffer slik den skal.
_
Blogg: Virkeligheten har tatt igjen det karikerte i Aki Kaurismäkis skildring av arbeiderklassens lodd. Under årets Cannes-festival kommer en ny sårt tiltrengt dose realisme fra den såkalte «kultfilmskaperen».
_
Z #2 2017: Z har bedt et knippe filmkritikere – Lars Ole Kristiansen, Guri Kulås, Le LD Ngyen, Dag Sødholt og Øyvor Dalan Vik - avsløre sine ti på topp-favorittkomedier gjennom tidene. Mandatet var også at dette skulle være høyst personlig, de trengte ikke velge de opplest og vedtatt «beste» komediene gjennom tidene.
_
Z #2 2017: Manusforfatter og regissør Jakob Rørvik om betydningen av se Life Of Brian når man vokser opp i Bibelbeltet og hvordan de britiske komikerne kanskje - eller kanskje ikke - har noe å si om meningen med livet.
_
Z #2 2017: En kort innføring i trender og tradisjoner i japansk filmkomediehistorie.
_
Z #2 2017: Programleiar Yousef Hadaoui går rundt på Grønland og stiller folk spørsmål. Spørsmål som «Det er mange som sier vi burde trekke oss ut av Afghanistan. Men hva med okkupasjonen av Finland, burde vi ikke trekke oss ut derfra først?» Dei fleste han intervjuer har innvandrarbakgrunn, og dei svarer med alvorleg mine: «ja, jo, det bør vi. Finland, er det mange problem der?»
_
Z #2 2017: Hvilken betydning kan mockumentarer og nyhetssatire ha i en verden full av «alternative fakta»?
_
Z #2 2017: Hva kan man le av? Den amerikanske Hollywood-komedien To Be or Not to Be – med handlingen lagt til et naziokkupert Polen - fikk hard medfart da den kom i 1942, men regnes nå som en satirisk komedieklassiker.
_
Z #2 2017: To restaurantgjester klager: - Så dårlig denne maten er, sier den ene. Den andre svarer: - Og så små porsjoner! Eller denne: - Hva er forskjellen på en rørlegger og Messias? Jo, Messias kommer nok en dag, men det gjør rørleggeren aldri. Dette låter woody-allensk. Ikke uten grunn. To svenske gubber prater i en park. Den ene forsikrer: - Jag är intellektuell! Så svarer den andre: - Inte jag heller.
_
_
Blogg: Førstkommende utgave av Z filmtidsskrift har komedier som tema, eller tar komedier på det dypeste alvor, som vi sier i Z. I denne bloggen røper Z redaktøren sine personlige komedie-favoritter.
_
Blogg: Den nye AbFab-filmen er nok ikke verdens beste. eller mest helhetlige, komedie. Men Zs blogger har ikke humret – eller flirt - så mye på kino på lenge … Vi trenger flere slike - helt feil! - kvinneforbilder.
_
Z #2 2010: Noen komikere setter verden på hodet mens de hyler frenetisk og basker med fantasiens grenser. Espen Eckbo tar det mer piano og skriver karakterene sine så tett opp til virkeligheten som mulig. Det blir morsomt sånn, syns han.
_
Z #4 1986: Fred Sassebo intervjuet av Jon Iversen
_
Z #4 1985: Her presenteres noen små dagboksbetraktninger av den skotske regissøren Bill Forsyth, betraktninger over forskjellig aspekter rundt sin egen filmskaping. Tre av Forsyths filmer er vist her i Norge, det er alle stillfarne komedier om enkeltindivider uten kontroll, realistiske skildringer av hverdagslige situasjoner som de fleste kanskje kjenner igjen.
_
Z #2 1989: John Cleeses komedie En fisk ved navn Wanda er blitt en lattersuksess på kino. Artikkelforfatteren har bl.a. konsultert Sigmund Freud for å finne årsakene til vår tildels hjerteløse fryd over filmen.
_
Z #3 1983: Jacques Tati tilhørte en utdøende rase. Han kombinerte humor og humanisme på en hverdagslig, likevel underfundig måte. I et intervju presenterte han sitt alter ego, seriefiguren Monsieur Hulot, slik: «Jeg tror vi alle er Hulot. Han er personen som aldri vil tilpasse seg, bare bli akseptert. De fleste mennesker spiller en rolle, Hulot er menneskelig.» […]
_
Z #4 1994: Enkelte kritikere har omtalt Eva Isaksens nye film Over stork og stein som en ujevn film. Jeg foretrekker å se den som en film som hele tiden er på stigende kurs. Med andre ord, en film som går fra null til hundre på i underkant av hundre minutter.
_
Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som langfilmregissør med Bikinisesongen uteble stort sett kritikerrosen og kinopublikummet. Hva gikk galt?
_
Z #1 1996: Fiksjonspersoner som kommer ut av lerretet. Og «virkelige» personer som forsvinner inn. Vi har sett dem de siste årene, i filmer som Woody Allens ‘Kairos røde rose’ og i actionkomedier som ‘Last Action Hero’. Samtidig har vi fått en stadig økende grad av selvrefleksivitet og morsomme, små hint fra film til filmer, fra de mer […]
_