Dødsdans i slow motion: Asif Kapadias Amy
Z #2 2016: Asif Kapadias dokumentar om jazzsangerinnen Amy Winehouse er en dødsdans i slow motion.
Z #2 2016: Asif Kapadias dokumentar om jazzsangerinnen Amy Winehouse er en dødsdans i slow motion.
_
Z #2 2016: For meg som anmelder i Cinema, blir det gjort et utvalg allerede tidlig. Vi anmelder ikke alle filmer. Vi har rett og slett ikke plass til det.
_
Z #2 2016: Det å skrive filmanmeldelser for norske dagsaviser er en veldig enkel oppgave som det i 2016 er veldig vanskelig å utføre med æren i behold.
_
Z #2 2016: Den gamle keiseren Terrence Malick er tilbake, med enda mindre klær på enn sist.
_
Z #2 2016: Tja, hvor begynner man? Først kan jeg vel være ærlig om at jeg i skrivende stund allerede er en uke forbi den opprinnelige fristen for å levere denne teksten. Dessverre sier vel det noe om hvordan jeg jobber – som jo er hva jeg har blitt bedt om å skrive om her.
_
Z #2 2016: Sønnen min har akkurat begynt å forstå hva faren hans jobber med: «Jeg ser film. Og så skriver jeg om det på datamaskinen», sier jeg. Han nikker nølende. Hver for seg gir det mening som sysler, men at tasting på en mac og å gå på kino på dagtid skal kunne kalles en jobb, på lik linje med – ja la oss si – en brannmann, er foreløpig utenfor treåringens fatteevne. Er det så mye mer begripelig for oss? Hva handler det om, å skrive kritisk om film?
_
Z #2 2016: Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit Temaredaktør: Einar Aarvig
_
Z #2 2016: Om filmkritikkens - og terningkastenes - betydning for norske kinofilmer.
_
Z #2 2016: «En god anmeldelse åpner filmverket for den som leser. Den forholder seg til tradisjonen verket er en del av. Den går inn og undersøker verkets premisser, dets sjanger og tema, og ser kritisk på hva som er godt og hva som ikke fungerer. Og den forteller oss om – eller hvordan – vi kan bruke det verket formidler, om det er bra eller dårlig, og på hvilken måte det handler om våre liv i dag.» Nicolai Scherfig
_
Blogg: Som gjest på festpremieren på Pax var jeg øyenvitne til at filmen tok sats, svevde høyt og traff hardt. Mageplasket har gitt mangfoldige debatter, hvorav noen viktige og prinsipielle. En av de smalere debattene er filmens eventuelle fremtidige status som kalkun, og om den kan danke Dis av tronen. Mot dette bakteppet er det betimelig å spørre seg; Hva var egentlig i veien med Dis?
_
Z #2 2009: Personlig essay om film og filmkritikk av Jonathan Rosenbaum, en av de store stjernene blant verdens filmkritikere.
_
Z #5 1986: Trond Olav Svendsen oppsummerer debatten om Hud.
_
Z #2 1988: Innenfor all kunstkritikk er det en tradisjon at også selve kritikken settes under debatt. Ikke minst innenfor filmen har den ene skole avløst den andre som den eneste «riktige» form for kritikk. Z har ikke til hensikt å komme fram til noen endelig fasit for hvordan filmkritikk skal utføres. Kanskje fremstår den enkelte kritikers rett […]
_
Z #2 1990: Inspirert av David Bordwell og Kristin Thompsons bok «Film Art: An Introduction», inviterer artikkelforfatteren den entusiastiske kinogjenger til en evaluering av film. Til et resonnement som søker å forstå hvordan film virker som kunstnerisk system. I en gjennomgang av Jean-Luc Godards Åndeløs (A bout de Souffle) og Jim McBrides Til siste åndedrag (Breathless), eksemplifiseres forfatternes […]
_
Z #5 1986: Kan en folkeavstemning avgjøre om en film er god eller dårlig? Er det billettinntektene som avgjør? Eller finnes det mer objektive filmfaglige kriterier? Svaret er neppe entydig. Zs anmelder forsøker her å kommentere noen fagfunksjoner uten å legge for stor vekt på det subjektive.
_
Z #4 1992: Når ble det vanlig med filmanmeldelser i norske aviser? 50-tallet, svarer mange. De mer dristige våger seg ned til 30-tallet. Norsk filmkritikk slik vi kjenner den i dag ble født i perioden 1915-30, og mange av dagens spørsmål ble reist allerede da.
_
Z #4 1992: Sergio Leones filmer For en neve dollars (1964), For et par dollar mer (1965) og Den gode, den onde og den grusomme (1967) er for mange synonyme med genren «Spaghettiwesterns». Filmene ble først betraktet som voldsforherligende masseunderholdning, men fikk snart kult-status. Som filmkultur og del av programmet på cinematek, i filmklubber og på anstendige kinoer […]
_
Z #4 1995: Filmen Taxi Driver fyller 20 år neste år. Den var det definitive gjennombruddet for regissøren Martin Scorsese og hoverolleinnehaveren Robert De Niro, selv om begge hadde hatt stor suksess med henholdsvis Alice bor ikke her lenger og Gudfaren II et par år tidligere. Filmen har i løpet av årene oppnådd kultstatus og den har blit […]
_
Z #1 2002: «Mørkets øyne – Filmkritikk, vurdering og analyse» av Anne Gjelsvik. Universitetsforlaget 2002. ISBN: 82-15-00094-0
_
I Z nummer 4 1999 med temaet «Amatør» trykket vi en artikkel av Eric Arguillère som stilte spørsmålstegn ved filmens teori med utgangspunkt i Bruno Dumonts film ‘Mennesket’ og Berit Nesheims film ‘Evas øye’. Arguillère foreslår opprettelsen av en ny filmteori «Biurgien» – kunsten å skape liv – som skal håndtere et fagfelt der man […]
_