Z #1 1983: «Om ikke kvinnene ennu skrev efter de mønster som er satt opp av menn, ville vi kanskje vite mer» – Aksel Sandemose. Er det dette som skjer gjennom den kvinnelige filmdramaturgien – katastesien – som livlig har blitt debattert av kvinnelige filmarbeidere det siste år – har kvinnen funnet en uttrykksform som er ærlig og […]
_
Z #4 1991: Monster-mødre, avvikende fødsler og terroriserte kvinner har vært gjennomgangstema i skrekkfilmen siden dens egen unnfangelse. I utallige skrekkfilmer har grenseløst reproduktive monster-mødre truet samfunnet med sitt tallrike avkom. Menneskekroppen har tjent som vert for parasittlignende frø som senere sprenger seg ut av vertens kropp og river den i filler i «fødselsprosessen». Slike onde krefter tar […]
_
Z #4 1992: «Feministisk filmanalyse» er tema for denne artikkelen som bl.a. er et svar på Dag Asbjørnsens anmeldelse av Anne Jerslevs bok om David Lynch i forrige nummer av Z.
_
Z #1 1993: Dette er ikke en akademisk artikkel om kvinnelige, norske filmregissører. Det er heller ikke en oppramsing av tall og fakta. Med tanke på Zs 10 års-perspektiv, ser jeg først og fremst, og fra en personlig synsvinkel, på hva noen norske kvinnelige regissører har laget av filmer på 80-tallet. De som ikke nevnes her kan være […]
_
Z #2 1993: Debatten begynte med Dag Asbjørnsens anmeldelse av Anne Jerslevs bok om David Lynch i Z 3/92. Katherine Goodnow svarte med artikkelen «Anti-intellektualisme i en post feministisk tidsalder» i Z 4/92. Her kommer: «Et antiintellektuelt, enfoldig og ahistorisk svar til Goodnow fra en sjikanøs sjåvinist».
_
Z #3 1993: Dag Asbjørnsens gjensvar (Z, 2/93) til mitt forsvar av feministisk- og psykoanalytisk filmanalyse (Z, 4/92) fikk meg til å reflektere over hvilken tilstand verden ville vært i dersom man forkastet alle hypoteser som ikke er verifiserbare eller umiddelbart lar seg demonstrere.
_
Z #1 1994: av Ingrid Rommetveit
"Are they feminist martyrs or bitches from hell? Neither is the case. They're flesh-and-blood women out to expose the blight of sexism" ... "Director Scott...cuts to the marrow... This wincingly funny, pertinent and heartbreaking road movie means to get under your skin, and it does." Peter Travers (Women on the verge, Rolling Stone, April 18th, 91)
_
Z #1 1994: Hitchcock uttalte i et intervju til François Truffaut på spørsmål om han var fornøyd med filmen: – «Well, it’s not a Hitchcock picture; it’s a novelette, really. The story is old- fashioned, there was a whole school of feminine literature at the periode, and though I’m not against it, the fact is that the story […]
_
Z #4 1994: Det var en sur høstmorgen på bussen opp til skolen. Jeg, en venninne og hennes venn hang etter armene i hver vår stropp i taket mens vi dsikuterte filmen Hodet over vannet av Nils Gaup. De to likte den veldig godt, men jeg var ikke så entydig begeistret. – Æ syns for eksempel at det […]
_
Z #4 1994: Det er noe med de spanske filmene vi har blitt presentert for de siste åra. Noe med kvinnene… Eller mennene? Spania sto for meg som «landet der menn fremdeles er menn, og kvinnens plass er ved kjøkkenbenken». Derfor var det med skrekkblandet fryd jeg oppdaget at det bildet den nye spanske filmen ga oss var […]
_
Z #1 1999: Enten hun er vokter i tyskernes konsentrasjonsleirer under krigen eller passer på sheikens harem, er Ilsa blant de mest ondskapsfulle kvinner filmhistorien har frambrakt. Hva er det som gjør at publikum fortsatt trekkes til filmene om Ilsa årtier etter at de er laget? Frank Furseth gjør et forsøk på å forklare Ilsas appell.
_
Z #1 1999: Et sted må de jo komme fra, disse hevngjerrige og kaldblodige nittitallskvinnene i den vestlige underholdningsfilmen. De må jo ha hatt en barndom, noe må ha skjedd med dem, siden de er blitt så sinte, sterke og skyteglade. Ingrid Kristin Dokka ser på hva som har skjedd med dagens småpiker.
_
Z #1 1999: Aggressive kvinner. I Hollywoodfilmen? Tilsynelatende et risikabelt konsept å kaste frampå i den audiovisuelle monokulturens hovedstad. Ifølge ordinær logikk i Hollywood er aggressive, eller tøffe og «sterke» kvinner dårlig box office-materiale. En satsing på offensive leading ladies ville representere dårlig teft for business, skriver Bjørn Hovde.
_
Z #1 1999: ‘Mulan’ viser hvor langt verden er kommet i retning av frigjøring for den aggressive kvinnen. Godkjennelsen fra Disneykonsernet må være den definitive bekreftelsen på at de snille pikenes tid er forbi. Kan utviklingen av Disneys kvinnelige rollefigurer leses som en langsomt fremadskridende bekreftelse på at det skjer forandringer i den vestlige kulturs kvinnesyn, undres Jon […]
_
Z #1 1999: Hvordan kan man påstå at det finnes noe positivt i amerikanske lavbudsjettsfilmer, hvor handlingen er fokusert på kvinner som blir voldtatt og hevner seg? Faktisk gir rape-revenge-filmer oss heltinner som er så tøffe og benhårde at vi bare må like dem, mener Tonje Hardersen.
_
Z #1 1999: Lara Croft er heltinnen fra dataspillene «Tomb Raider» og har fått en berømmelse få kvinner i levende live kan skryte av. Det er ikke så rart, hvis vi skal tro Jørgen Kirksæther. Lara har overskredet de fleste grensene for en fiktiv spillkarakter, og snart inntar damen også filmens verden.
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
Z Filmtidsskrift ©2010 | Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit |
Norges mest seriøse filmtidsskrift | Utgis av Norsk filmklubbforbund. | Personvernerklæring for Z
