Vekk med gravalvoret! Om humor og ironi i cli-fi
Z #2 2020: Kan alvorlige og deprimerende temaer som klimakrise og miljøødeleggelse være morsomt på film?
Z Blogg
_
Norge går under – om norsk katastrofefilm
Z #2 2020: I de nye norske katastrofefilmene slår til og med grunnfjellet tilbake mot menneskenes inngripen i naturen.
_
Japansk cyberpunk og dystopien i teknologien
Z #2 2020: Japansk cyberpunk går rett i kjernen på hva apokalypse og dystopi kan være på film. I både tematikk og produksjonsmåter får vi se en verden som kun kan eksistere i en overteknologisk framtid. Hvordan ble japansk animasjon en noe motvillig ledestjerne i møtet mellom menneske og maskin?
_
Når verden går under på film
Z #2 2020: I dette korte essayet vil jeg gjerne reflektere over hva vi mener når vi snakker om «verdens undergang» på film. For det ser ut til å være en generell konsensus om at noe sånt eksisterer. Noen vil til og med gå så langt som å si at apokalypsen er spesielt egnet for lerretet, en egen genre.
_
Verden går til helvete mens vi sitter på Facebook
Z #2 2020: Ser vi på strømmen av filmer, bøker og nyheter, lever vi i en tid for «velg din egen apokalypse»-eventyr. Hvordan tror du verden ender? Overoppheting? Influensa? Eller blir det robotene som tar oss til slutt?
_
Jakten på et verdig liv. Ken Loachs humanisme i vår tid
Z #2 2020: Apokalypsen kommer ikke alltid i form av jordas undergang. Den kan også komme i form av et enkeltmenneskes undergang i møte med umenneskelige livsforhold.
_
Slutten på verden slik vi kjenner den. Zombieapokalypsen på film
Z #2 2020: Zombiene er mer populære enn noensinne. Og de er overalt.
_
Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?
Z #2 2020: Fra The Day After Tomorrow til First Reformed – en introduksjon til klimafiksjon og hvordan genren har gått fra de store katastrofene til færre klisjeer.
_
Z nr. 2 2020: Apokalypse
Z #2 2020: Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit Denne utgaven tar for seg verdens undergang på film, blant annet i zombieapokalypsefilmer, japansk cyberpunk, britiske sosialrealistiske filmer og norske katastrofefilmer. Og – ikke minst – i den nye hyperaktuelle klimafiksjonsgenren: cli-fi.
_
De fem beste historiene om verdens ende
Blogg: Apokalypsefilm pleide å være spektakulært og lettbent. Nå som vi lever i en strøm av nyheter om klimakrise og polarisert politikk kan det se ut som filmen har fått eksistensiell angst også. Eller er det bare meg?
_
