Japansk og mesterlig – Drive My Car
Blogg: Sett deg i baksetet i en rød Saab 900 og få med deg Ryûsuke Hamaguchis stille, subtile mesterverk Drive My Car om sorg, stagnasjon og skyldfølelse.
Z Blogg
_
Hemmelige hager
Z #4 2021: Det faller en tung skygge over barndommen i Agnieszka Hollands Den hemmelige hagen (1993). Men slik hovedpersonen Mary oppdager at tantens gjengrodde hage fortsatt lever – skjærer man et snitt i en av de brungrå grenene, kommer det grønne til syne – ligger livskraften fremdeles intakt i barna. Det gjelder bare å bli klar over den.
_
Little Women: Portrett av kunstneren som ung kvinne
Blogg: Little Women er like feministisk som den er god og varm i sin skildring av søskenkjærlighet og nære relasjoner.
_
Hjerne av, hjerte på – intervju med Jenny Jacobsen
Z #4 2013: Å være fan av en bok som filmatiseres kan være en tumultuøs opplevelse. Kanskje særlig for noe så omfattende som J.R.R. Tolkiens bøker. Peter Jackson nærmer seg formodentlig slutten av sin filmatisering av Tolkiens to hovedverk. Da vil de som var fans fra starten av ha vært gjennom seks prøvelser, hvor hver film står i fare for ikke å stå til forventningene, som har vokst seg større og større over tid. Å være Tolkien-fan har vært et emosjonelt tiår.
_
Z nr. 4 2013: Nerdefilm
Z #4 2013: Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit Temaredaktør for dette nummeret: Marte Stapnes
_
En annen Karenina
Blogg: Mange anmeldere, særlig norske, har pekt på at Joe Wrights Anna Karenina (2012) er blitt en for stilisert film til at den fungerer som en troverdig fortelling. Etter min mening er det nettopp stiliseringen som gjør filmverket såpass miljøbeskrivende som den er blitt.
_
Mildred Pierce – Damer og dilemmaer i drivende, dvelende drama.
Blogg: Dramaet Mildred Pierce er dvelende, nesten detaljert i sine miljøbeskrivelser og portrettegninger. Samtidig sparer ikke regissør Todd Haynes på det kunstneriske kruttet.
_
Noen tanker om adaptasjoner. Og om fiksjon og fakta.
Z #2 2010: I disse dager skytes Nikolaj Frobenius delvis selvbiografiske oppvekstroman. I seks punkter oppsummerer Frobenius noen av paradoksene han stilles overfor når virkelighet omsettes i litteratur som igjen adapteres til fiksjonsfilm.
_
Fra sivilisasjonen til søppelhaugen – en kritikk av Lasse Glomms «Sweetwater»
Z #3 1988: Romanbearbeidelser har en naturlig plass i det norske filmlandskapet, og har stått for noen av den norske filmens største suksesser. Men å lage film etter litterære forelegg har sine problemer. Ofte er det vanskelig å erstatte de grep og virkemidler som finnes i originalen med filmmediets egen fortellemetodikk. Lasse Glomms nye film Sweetwater har aktualisert […]
_
The Dead: En gammel kjærlighetshistorie
Z #2 1988: John Hustons siste film The Dead bygger på en novelle av den irske forfatteren James Joyce. Huston bryter både med den litterære fortellerteknikk og de allment aksepterte normer for litterære filmadapsjoner. Filmen makter likevel både å aktivisere tilskueren og å fortelle en unik historie full av kjærlighet både til Irland, Joyce og filmmediet. Ikke rart […]
_
Sluttspill – om «Ran», Akira Kurosawas «Kong Lear»
Z #3 1986: Joda, de gamle er fortsatt eldst. I de siste par årene har vi sett at filmverdenens veteraner har markert seg sterkere enn på lenge: Ingmar Bergman med Fanny og Aleksander, David Lean med En reise til India, John Huston med Under vulkanen og Prizzis ære, og Akira Kurosawa med Kagemusha og Ran. I skrivende stund […]
_
Siste stopp Brooklyn: Ukonvensjonell bok, konvensjonell film
Z #2 1990: At en bok blir forbudt gjør det alltid lettere å få en god pris for filmrettighetene. Rettighetene til Hubert Selbys Last Exit too Brooklyn har det vært rift om, og tyskeren Uli Edel ble den heldige regissør som fikk tilslaget. – Kanskje var det ikke like heldig for filmen, antyder artikkelforfatteren.
_
Right fuckin’ eejit – Roddy Doyles Barrytown-trilogi fra bok til film
Z #1 1997: Irske varianter av eder og forbannelser er sentrale både i Roddy Doyles Barrytown-trilogi – ‘The Commitments’, ‘The Snapper’ og ‘The Van’ – og filmatiseringen av disse. Som leser eller filmpublikum får man en troverdig innføring i den irske arbeiderklassens språkbruk, men er det et sant bilde av deres hverdag vi får servert? Tine Grüner Larsen […]
_
